|
Hannibal Sehested
Hannibal Sehested (født 1609 på Arensborg på Øsel i Estland, død 23. september 1666 i Passy, Paris) var en dansk statsmann og greve. Han var stattholder i Norge 1642–1651 og bidro til en markant utvikling av det norske statsapparatet. BiografiHannibal var sønn av lensherre og stattholder på Øsel Claus Maltesen Sehested og Anne Nielsdatter Lykke. I 1629 kom han inn på Sorø Akademi, og reiste senere til England, Nederland, Frankrike, Tyskland, Italia og Spania. I 1640 ble han utnevnt til riksrådsmann. Allerede i 1636 ble han forlovet med Christian IVs og Kirsten Munks 10 år gamle datter Christiane, som han giftet seg med like etter at han ble utnevnt til stattholder i Norge i 1642, han fikk også ansvaret for Eiker. Han ble aldri utnevnt til lensherre for Eiker, men utførte alle oppgavene en lensherre hadde. Han startet med å bygge opp en privat samling av gårder og sager i Drammensdistriktet og opparbeidet seg en ledende posisjon innen norsk trelasthandel. Han tvang blant annet Hans Lange til å selge sin hovedgård i 1647, Strømsgodset i Skoger. I Norge bygget han blant annet opp næringslivet og byråkratiet. Han hadde også et mål om å skaffe Norge, og dermed seg selv, størst mulig selvstendighet fra den danske kronen.[8] Ved Hannibals skatteordinans av 20. mai 1644 ble deler av skattesystemet i Norge lagt om. Blant annet ble flere småskatter erstattet av kontribusjonen, senere kalt landsskatten. Det var først meningen at skatten skulle fordeles etter gårdsklassesystemet. Dette fantes bare på Østlandet, slik at det i 1647 ble endret til at landsskylden skulle danne utgangspunkt for klassesystemet (skattematrikkelen 1647).[9] I 1647 led han et nederlag og ble tvunget til at norske lensherrer skulle betale lensinntektene direkte til det danske rentekammeret i København. Han fikk svigerfaren til å gi fra seg Sem og rundt 50 underliggende gårder i Eiker og Lier i bytte med gårder som Sehested hadde andre steder i Norge. Kongen døde i februar 1648, før makeskiftet var gjennomført, men i april ble det bekreftet av riksrådet. Etter at Frederik III kom på tronen i 1648 besøkt han og dronning Sofie Amalie Sehesteds private gods Sem allerede høsten 1648, da de var kommet til Norge for å bli hyllet som konge og dronning. Sehesteds fortsatte sine oppkjøp, Fossesholm med 30 undergårder og sagbruk, Skjelbred med 17 undergårder, Fiskum med 12 undergårder, Ulleland med 8 undergårder og den delen av Nesøygodset som lå i drammensdistriktet. Hannibal Sehested ble dermed eier av store deler av Eiker, Lier og Skoger. I tillegg hadde han stor inntekt av retten til innkreving av kirketiende i Eiker og Lier, samt at han disponerte prestegården i Skoger. Det enorme godset på 319 gårder var organisert i to deler med Sem som en hovedgård med 183 undergårder og Strøm som hovedgård med 136 undergårder. 130 av gårdene under Sem lå i Haug sogn, 37 i Fiskum, 8 i Hof og 8 i Modum. Verdien av godset ble anslått til å være 786 tønner hartkorn, mens Strømsgodset ble ansatt til 754 tønner. I tillegg hadde Sehested inntekter fra leding og fôring fra ytterligere 103 gårder på Eiker. Hans Nilssøn var forvalter av Semsgodset for Hannibal Sehested holdt selv til på Akershus. Den økende makten til Sehested førte til at han fikk fiender flere steder, også blant danske adelsmenn. Han ble beskylt for økonomisk misligheter og kong Fredrik III ba om at saken ble nøyere undersøkt i 1651. Dette førte til at han senere samme år måtte avstå alle eiendommene til kongen og fratre sitt embete. De adelige setegårdene ble bortforpaktet av kongen til forskjellige embetsmenn og Hannibal Sehesteds enorme samling av gods ble spredt.[10][11][12] Under Karl Gustav-krigene ble han en slags mellommann mellom Frederik III og Karl X Gustav. Etter fredssluttningen i 1660 var han tilbake i makteliten hos det nye danske eneveldet. Blant annet ble han riksskattemester (finansminister) og diplomat.
Se ogsåReferanser
Kilder
Litteratur
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
