|
Hanna Solaas
Hanna Birgitte Larsdatter Solaas (født 3. januar 1818 i Levanger, død 21. januar 1893) var en norsk pleiehjemsbestyrer og forfatter. I sin samtid ble hun kjent gjennom den såkalte Solaas-saken, en konflikt om hennes medlemskap i den katolske kirke. FamilieHanna Solaas var datter av Berit Hansdatter fra Håvevaldet i Skogn og lærer og klokker Lars Haagensen Elgesæther. Hun ble 20. april 1841 gift i Loppa[1] med bokbinder[2] Ole Ellingsen Solaas. Liv og virkeHanna bosatte seg i Loppa i Finnmark i 1836, og der traff hun Ole Ellingsen Solaas, som hun giftet seg med. Noen år senere reiste hun til Christiania, hvor hun ble bestyrerinne for et fosterhjem for fattige og forsømte småbarn. I 1857 ble hun av den katolske sognepresten Jean Claude Lichtlé opptatt i den katolske kirke. Dette dannet utgangspunktet for den såkalte Solaas-saken Solaas-sakenSogneprest Lichtlé var i henhold til Dissenterloven pålagt å protokollføre alle opptatte medlemmer i kirken. Hanna Solaas risikerte å miste jobben dersom det ble kjent at hun var blitt katolikk. Et styremedlem for fosterhjemmet merket seg at hun hadde begynt å holde andakt for hjemmets barn på en måte han oppfattet som katolsk. Solaas' navn var utelatt i medlemsfortegnelsen Lichtlé sendte til myndighetene i 1858, og da han ble spurt om hun var medlem i kirken, hadde presten nektet å svare. Kort tid senere innrømmet Solaas at hun var katolikk, og i april 1858 ble hun oppsagt fra sin stilling. Lichtlé ble dømt til å betale en bot, og saken var en stor belastning for den katolske kirke i Norge.[3] Levanger og StockholmHanna Solaas vendte tilbake til Levanger i 1858, hvor hun også tok imot barn til pleie. I 1866 flyttet hun virksomheten til Lille Olavs løkke, der stiftelsen ble bestående av hovedhus og uthus. Der kunne hun ha opptil 30 barn i pleie. Tre ganger i løpet av de første årene i Levanger besøkte hun Stockholm og enkedronning Josefine, mor til kong Oscar II. Enkedronningen ga henne en viss økonomisk bistand. Dette omtaler hun i småskriftet Et taknemligt tilbakeblikk paa det forløbne Aar (1872). Etter enkedronningens død i 1876 var Solaas gjest ved begravelsen i Stockholm. I 1870-årene forfattet hun flere småskrifter som hun solgte til «bedste for de fattige, syge, små børn og krøblinger i pleiestiftelsen i St. Olavs løkke i Levanger».[4] Løkkebygningen ble etter Hanna Solaas' død flyttet til Levanger sentrum. Den er blitt kalt Katolikkergården. Hanna Solaas' veg på Levanger har navn etter henne. Bibliografi
Referanser
Kilder
Autoritetsdata
|
||||||||||||||||||||
