Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Hülegü

Hülegü
Fødtca. 1217Rediger på Wikidata
Død8. feb. 1265Rediger på Wikidata
Maragheh
BeskjeftigelseKhan Rediger på Wikidata
Embete
  • Khan (1256–1265) Rediger på Wikidata
EktefelleDoquz Khatun
Guyuk Khatun
Öljei Khatun
Qutui Khatun
FarTuluj[1]
MorSorghagthani Beki
Søsken
10 oppføringer
Kublai-khan
Möngke Khan
Yesubuhua
Dumugan
Ariq Böke
Qutuqtu
Bochuo
Moge
Suigedu
Xuebietai
Barn
8 oppføringer
Abaqa[1][2]
Tekuder[1]
Möngke Temür
Qonqurtai
Jumghur
Yoshmut
Bulgan Aga
Jamai Khatun
NasjonalitetYuan[1]
Mongolriket
GravlagtShahi Island
Urmiasjøen

Ilkhan Hülegü raster (miniatyr i persisk stil fra Bukhara fra det 16. århundre, nå i British Museum)

Hülegü (født 1217, død 8. februar 1265) var khan over Ilkhanatet. Han var sønn av Tolui, som var sønn av Djenghis Khan, og av dronning Sorghagthani Beki som var assyriansk kristen. Hülegü var broren til Kublai-khan og Möngke Khan. Han regjerte 1253-65 over et område som omtrent tilsvarer dagens Iran og Irak.

Han ble 1255 beordret av sin bror storkhanen Möngke til å knuse det abbasidiske kalifatet og alle andre islamske statsdannelser som da fantes.[trenger referanse] Hülegü beseiret assassinerne i 1256 og beleiret Bagdad i 1258. Da byen ble erobret ble ifølge samtidige kilder de kristne skånet for de massakrer som rammet storparten av den øvrige befolkning.[trenger referanse] Denne særbehandlingen skal ha skyldtes at Hülegus egen mor var kristen.[trenger referanse]

Det hevdes at Bagdad mistet 800 000 av sine innbyggere under massakrene.[trenger referanse] Kalifen selv skal ha blitt tatt til fange og lagt i en skinnsekk, hvoretter sekken ble slått med klubber til intet ben på hans kropp var helt.[trenger referanse] Ifølge Marco Polo lot man deretter kalifen sulte ihjel.

Etter Bagdads erobring fortsatte felttoget mot Syria og Egypt der Hülegüs hær så ble beseiret i 1260 av mamelukkene i slaget ved Ain Jalut. Etter dette nederlaget dro Hülegü tilbake til sitt kjerneområde i østre Iran og var under resten av sitt liv opptatt med de indre stridigheter innen mongolveldet der hans slektning Berke, khan over Kipchak-khanatet var hovedmotstanderen.

Referanser

  1. ^ a b c d China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Q27492312[Hentet fra Wikidata]

Litteratur


Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9