Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Gustavo Gutiérrez

Gustavo Gutiérrez
Født8. juni 1928[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Lima
Død22. okt. 2024[5][6]Rediger på Wikidata (96 år)
Lima[7]
BeskjeftigelseKatolsk teolog, filosof, katolsk prest, universitetslærer, teolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversidad Nacional Mayor de San Marcos (studieretning: medisin)
Gregoriana
Institut Catholique de Paris
Université catholique de Lyon[8]
Doktorgrads-
veileder
Christian Duquoc (1985) (avhandling bedømt av: Université catholique de Lyon)
NasjonalitetPeru[9][10]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Peruvian Academy of Language
Utmerkelser
8 oppføringer
Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora (2003) (sammen med: Ryszard Kapuściński)[11]
Premio Nacional de Cultura (2012) (deles ut av: Ministry of Culture)[12]
Ridder av Æreslegionen (1993)[13]
Æresdoktor ved San Marcos nasjonale universitet
Æresdoktor ved Eberhard Karls Universitet ved Tübingen
Æresdoktor ved universitetet i Freiburg
Gittler Prize (2014)[14]
Palmas Magisteriales (2018) (deles ut av: Ministry of Education of Peru)

Gustavo Gutiérrez, 1988

Gustavo Gutiérrez Merino (1928–2024) var en peruansk katolsk prest. Sammen med den brasilianske presten Leonardo Boff regnes han som opphavsmann til latinamerikansk frigjøringsteologi.[15][16] Guriérrez var også dens navngiver (Teología de la liberación).

Liv og virke

Bakgrunn

Gustavo Gutiérrez var mestizo; av blandet quechuansk og spansk herkomst. Han var sønn av Gustavo Gutiérrez og Raquel Díaz. Han studerte medisin og litteratur ved Universitetet i Lima. Deretter studerte han filosofi og psykologi ved Det katolske universitet i Louvain i Belgia, og teologi og filosofi ved Université catholique de Lyon i Frankrike. Han studerte også andre syteder, både før og etter at han ble presteviet.

Han hadde som lærere blant andre Henri de Lubac, Yves Congar, Marie Dominique Chenu, Christian Ducoq og flere andre som på den tiden utgjorde skoleretningene som preget Le Souchoir (dominikansk) og Fourvière (jesuittisk).

Prest, teolog

Han ble presteviet i 1959. Innflytelsen fra de ovennevnte teologene tillot ham å komme på bølgelengde med de postkonsiliære teologiske diskusjonene om aggiornamento og åpningen av Kirken overfor den moderne verden. Som en del av disse diskusjonene ble han kjent med teologer som Edward Schillebeeckx, Karl Rahner, Hans Küng og Johann Baptist Metz. I kontakt og dialog med den protestantiske teologis verden lærte han om Karl Barths arbeidwe, og opprettholdt interessen for andre teologer som Jürgen Moltmann, Dietrich Bonhoeffer og samfunnsvitere som François Perroux (hans idé om utvikling), og utvilsomt også Louis-Joseph Lebret.

Gutiérrez’ hovedverk, Teología de la liberación (1971), forklarer sin forestilling om kristen fattigdom, både som en handling av kjærlig solidaritet med de fattige og som en frigjørende protest mot fattigdom.[trenger referanse]

Ifølge Gutiérrez favner sann og full «frigjøring» tre store grunnleggende dimensjoner:

  • politisk og sosial frigjøring, det vil si eliminering av de umiddelbare årsaker til fattigdom og urettferdighet;
  • menneskelig frigjøring, det vil si frigjøring av de fattige, de marginaliserte, de undertrykte fra alt «som begrenser deres evne til å utvikle seg fritt og med verdighet»;
  • teologisk frigjøring, det vil si frigjøring fra egoisme og synd, for å gjenopprette forholdet til Gud og til ethvert menneske.

Han hadde John Cardinal O'Hara Professorship innen teologi ved University of Notre Dame i USA. Han var professor ved Pontificia Universidad Católica del Perú.

Gutiérrez ble gjenstand for kritikk av forskjellig slag. Det kom blant annet innvendinger eller beskyldninger om marxisme og avvik fra rett katolsk lære. Både pave Benedikt XVI og pave Frans har imidlertid tatt ham imot i audiender Roma, og sistnevnte skrev innledning til den boken han utga i 2015 sammen med kardinal Gerhard Ludwig Müller.

Gutierrez var lenge sekularprest, men trådte på sine eldre år, i 2001, inn i dominikanerordenen. Senere virket han som sjelesørger i distriktet Rímac i Lima.

Sammen med den polske journalisten Ryszard Kapuściński mottok han i 2003 Fyrstinnen av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora.[17]

Han døde i Lima 96 år gammel den 22. oktober 2014.

Utvalgte verker

  • On the Side of the Poor: The Theology of Liberation. Co-authored with Cardinal Gerhard Ludwig Müller. Orbis Books, 2015: ISBN 978-1626981157
  • In the Company of the Poor: conversations between Dr. Paul Farmer and Fr. Gustavo Gutiérrez. Ed. Michael Griffin and Jennie Weiss Block. Orbis Books, 2013: ISBN 978-1626980501
  • Las Casas: In Search of the Poor of Jesus Christ, trans. Robert R. Barr (Maryknoll: Orbis, 1993). Originally published as En busca de los pobres de Jesucristo: El pensamiento de Bartolomé de las Casas (Lima: CEP, 1992).
  • The God of Life, trans. Matthew J. O'Connell (Maryknoll: Orbis, 1991). Originally published as El Dios de la vida (Lima: CEP, 1989).
  • On Job: God-Talk and the Suffering of the Innocent, trans. Matthew J. O'Connell (Maryknoll: Orbis, 1987). Originally published as Hablar de Dios desde el sufrimiento del inocente (Lima: CEP, 1986).
  • The Truth Shall Make You Free: Confrontations, trans. Matthew J. O'Connell (Maryknoll: Orbis, 1990). Originally published as La verdad los hará libres: Confrontaciones (Lima: CEP, 1986).
  • We Drink from Our Own Wells: The Spiritual Journey of a People, 20th anniversary ed., trans. Matthew J. O'Connell (Maryknoll: Orbis, 2003; 1st ed., Maryknoll: Orbis, 1984). Originally published as Beber en su propio pozo: En el itinerario espiritual de un pueblo (Lima: CEP, 1983).
  • A Theology of Liberation: History, Politics, and Salvation, 15th anniversary ed., trans. Caridad Inda and John Eagleson (Maryknoll: Orbis, 1988; 1st ed., Maryknoll: Orbis, 1973). Originally published as Teología de la liberación: Perspectivas (Lima: CEP, 1971).

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Gustavo Gutierrez, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gustavo-Gutierrez, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ AlKindi, oppført som Gustavo Gutiérrez Merino, Diamond Catalog ID for persons and organisations 54918[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id gutierrez-gustavo[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ BD Gest', oppført som Gustavo Gutiérrez Merino, BD Gest' author ID 47126, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Le Monde, «Mort à 96 ans du prêtre Gustavo Gutiérrez, considéré comme le père de la théologie de la libération», besøkt 24. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ La República, «Falleció el padre Gustavo Gutiérrez, fundador de la teología de la liberación», utgitt 22. oktober 2024, besøkt 22. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ El Heraldo, «Muere a los 96 años Gustavo Gutiérrez, padre de la Teología de la Liberación», utgitt 22. oktober 2024, besøkt 22. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ El País, «Muere Gustavo Gutiérrez, el sacerdote peruano que renovó el Evangelio con la teología de la liberación», utgitt 23. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ apnews.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ windowlight.substack.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Premio Príncipe de Asturias de Comunicación y Humanidades 2003», besøkt 24. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ dafo.cultura.pe[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Encyclopædia Universalis, www.universalis.fr, besøkt 1. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.brandeis.edu[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ «Et jordskjelv i Vatikanet». www.bt.no. 17. september 2013. Besøkt 2. desember 2024. 
  16. ^ «Brakt til taushet». Morgenbladet (på norsk). Besøkt 2. desember 2024. 
  17. ^ «Ryszard Kapuscinski and Gustavo Gutiérrez». www.fpa.es (på engelsk). Besøkt 2. desember 2024. 

Eksterne lenker

Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9