Gustavo Gutiérrez

Gustavo Gutiérrez
Født		8. juni 1928[1][2][3][4] Lima
Død		22. okt. 2024[5][6] (96 år) Lima[7]
Beskjeftigelse		Katolsk teolog, filosof, katolsk prest, universitetslærer, teolog
Utdannet ved		Universidad Nacional Mayor de San Marcos (studieretning: medisin) Gregoriana Institut Catholique de Paris Université catholique de Lyon[8]
Doktorgrads- veileder		Christian Duquoc (1985) (avhandling bedømt av: Université catholique de Lyon)
Nasjonalitet		Peru[9][10]
Medlem av		American Academy of Arts and Sciences Peruvian Academy of Language
Utmerkelser		8 oppføringer Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora (2003) (sammen med: Ryszard Kapuściński)[11] Premio Nacional de Cultura (2012) (deles ut av: Ministry of Culture)[12] Ridder av Æreslegionen (1993)[13] Æresdoktor ved San Marcos nasjonale universitet Æresdoktor ved Eberhard Karls Universitet ved Tübingen Æresdoktor ved universitetet i Freiburg Gittler Prize (2014)[14] Palmas Magisteriales (2018) (deles ut av: Ministry of Education of Peru)
Gustavo Gutiérrez på Commons

Gustavo Gutiérrez Merino (1928–2024) var en peruansk katolsk prest. Sammen med den brasilianske presten Leonardo Boff regnes han som opphavsmann til latinamerikansk frigjøringsteologi.^[15][16] Guriérrez var også dens navngiver (Teología de la liberación).

Gustavo Gutiérrez var mestizo; av blandet quechuansk og spansk herkomst. Han var sønn av Gustavo Gutiérrez og Raquel Díaz. Han studerte medisin og litteratur ved Universitetet i Lima. Deretter studerte han filosofi og psykologi ved Det katolske universitet i Louvain i Belgia, og teologi og filosofi ved Université catholique de Lyon i Frankrike. Han studerte også andre syteder, både før og etter at han ble presteviet.

Han hadde som lærere blant andre Henri de Lubac, Yves Congar, Marie Dominique Chenu, Christian Ducoq og flere andre som på den tiden utgjorde skoleretningene som preget Le Souchoir (dominikansk) og Fourvière (jesuittisk).

Han ble presteviet i 1959. Innflytelsen fra de ovennevnte teologene tillot ham å komme på bølgelengde med de postkonsiliære teologiske diskusjonene om aggiornamento og åpningen av Kirken overfor den moderne verden. Som en del av disse diskusjonene ble han kjent med teologer som Edward Schillebeeckx, Karl Rahner, Hans Küng og Johann Baptist Metz. I kontakt og dialog med den protestantiske teologis verden lærte han om Karl Barths arbeidwe, og opprettholdt interessen for andre teologer som Jürgen Moltmann, Dietrich Bonhoeffer og samfunnsvitere som François Perroux (hans idé om utvikling), og utvilsomt også Louis-Joseph Lebret.

Gutiérrez’ hovedverk, Teología de la liberación (1971), forklarer sin forestilling om kristen fattigdom, både som en handling av kjærlig solidaritet med de fattige og som en frigjørende protest mot fattigdom.^{[trenger referanse]}

Ifølge Gutiérrez favner sann og full «frigjøring» tre store grunnleggende dimensjoner:

• politisk og sosial frigjøring, det vil si eliminering av de umiddelbare årsaker til fattigdom og urettferdighet;
• menneskelig frigjøring, det vil si frigjøring av de fattige, de marginaliserte, de undertrykte fra alt «som begrenser deres evne til å utvikle seg fritt og med verdighet»;
• teologisk frigjøring, det vil si frigjøring fra egoisme og synd, for å gjenopprette forholdet til Gud og til ethvert menneske.

Han hadde John Cardinal O'Hara Professorship innen teologi ved University of Notre Dame i USA. Han var professor ved Pontificia Universidad Católica del Perú.

Gutiérrez ble gjenstand for kritikk av forskjellig slag. Det kom blant annet innvendinger eller beskyldninger om marxisme og avvik fra rett katolsk lære. Både pave Benedikt XVI og pave Frans har imidlertid tatt ham imot i audiender Roma, og sistnevnte skrev innledning til den boken han utga i 2015 sammen med kardinal Gerhard Ludwig Müller.

Gutierrez var lenge sekularprest, men trådte på sine eldre år, i 2001, inn i dominikanerordenen. Senere virket han som sjelesørger i distriktet Rímac i Lima.

Sammen med den polske journalisten Ryszard Kapuściński mottok han i 2003 Fyrstinnen av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora.^[17]

Han døde i Lima 96 år gammel den 22. oktober 2014.

• On the Side of the Poor: The Theology of Liberation. Co-authored with Cardinal Gerhard Ludwig Müller. Orbis Books, 2015: ISBN 978-1626981157
• In the Company of the Poor: conversations between Dr. Paul Farmer and Fr. Gustavo Gutiérrez. Ed. Michael Griffin and Jennie Weiss Block. Orbis Books, 2013: ISBN 978-1626980501
• Las Casas: In Search of the Poor of Jesus Christ, trans. Robert R. Barr (Maryknoll: Orbis, 1993). Originally published as En busca de los pobres de Jesucristo: El pensamiento de Bartolomé de las Casas (Lima: CEP, 1992).
• The God of Life, trans. Matthew J. O'Connell (Maryknoll: Orbis, 1991). Originally published as El Dios de la vida (Lima: CEP, 1989).
• On Job: God-Talk and the Suffering of the Innocent, trans. Matthew J. O'Connell (Maryknoll: Orbis, 1987). Originally published as Hablar de Dios desde el sufrimiento del inocente (Lima: CEP, 1986).
• The Truth Shall Make You Free: Confrontations, trans. Matthew J. O'Connell (Maryknoll: Orbis, 1990). Originally published as La verdad los hará libres: Confrontaciones (Lima: CEP, 1986).
• We Drink from Our Own Wells: The Spiritual Journey of a People, 20th anniversary ed., trans. Matthew J. O'Connell (Maryknoll: Orbis, 2003; 1st ed., Maryknoll: Orbis, 1984). Originally published as Beber en su propio pozo: En el itinerario espiritual de un pueblo (Lima: CEP, 1983).
• A Theology of Liberation: History, Politics, and Salvation, 15th anniversary ed., trans. Caridad Inda and John Eagleson (Maryknoll: Orbis, 1988; 1st ed., Maryknoll: Orbis, 1973). Originally published as Teología de la liberación: Perspectivas (Lima: CEP, 1971).

• (en) Gustavo Gutierrez Merino – kategori av bilder, video eller lyd på Commons