|
Gustav Noske
Gustav Noske (født 9. juli 1868 i Brandenburg an der Havel, død 30. november 1946 i Hannover) var en tysk politiker (SPD) og den første sosialdemokratiske minister med ansvaret for militæret i tysk historie. Han var den første føderale forsvarsminister i Tyskland.[8] Noske bidro blant annet til å slå ned spartakistopprøret i januar 1919 ved å mobilisere soldater fra det høyreorienterte, paramilitære Frikorpset (tysk: Freikorps), hvilket ledet til bortføringen og drapet på Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg.[9] Noske er av den grunn en omstridt figur i den tyske sosialismens historie. Liv og virkeBakgrunnGustav Noskes foreldre var Karl Noske, en vever født i Ciechanowiec, og Emma født Herwig.[10] Fra 1874 til 1882 besøkte Gustav Noske folke- og borgerskolen. I 1882 begynte han i lære hos en kurvmaker. Som lærling virket han så i Halle an der Saale, i Frankfurt am Main, i Amsterdam og i Liegnitz. Den moderate og sentrumsorienterte sosialdemokraten Noske ble medlem av SPD i 1884. I 1891 giftet han seg med Martha, født Thiel. Med henne fikk han tre barn. I 1893 ble han redaktør av Brandenburger Zeitung, i 1897 gikk han over til Königsberger Volkstribüne. FagforeningsinnsatsDe usosiale forhold (11–13-timers arbeidsdag, ingen forsørgerinnretninger, urettferdig betaling), som ble forverret ved senkningen av akkordsatsene og av Sozialistengesetz, gav den unge Noske impulsen til å begynne med journalistisk virke. Han fremfor alt ble han som 17-åring grunnlegger av en kurvmakerforening, som senere ble forent med trearbeidernes forbund. I 1890 tilhørte Noske en tremannsdelegasjon som den 1. mai krevde en, eller en halv, dags ubetalt arbeidsfri. Alle tre arbeidere ble oppsagt. Dette utløste stor uro i fabrikken, og oppsigelsene ble reversert. Politisk karriereHan satt i Riksdagen fra 1906 til 1918, innvalgt fra valgkrets 16 i Kongeriket Sachsen. Han var medlem av Weimar-nasjonalforsamlingen fra 1919 til 1920. Gustav Noske er kjent for sin sentrale rolle under novemberrevolusjonen og de sosiale og politiske konfliktene i Tyskland mellom 1918 og 1920. Han var forsvarsminister fra 1919 til 1920, og slo brutalt ned spartakistopprøret i januar 1919 ved å mobilisere soldater fra det høyreorienterte, paramilitære Frikorpset.[11] Få dager senere, 15. januar 1919, bortførte og drepte medlemmer av Frikorpset Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg, under ledelse av Waldemar Pabst. I forkant hadde Noske gitt personlig ordre om å overvåke Liebknechts telefonlinje og rapportere alle hans bevegelser direkte til Pabst.[12] Fra 1920 til 1933 var Noske overpresident (guvernør) i den prøyssiske provinsen Hannover. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen måtte han gå av. I forbindelse med 20. juli-attentatet ble han arrestert og sendt i konsentrasjonsleiren Fürstenberg/Havel og senere innsatt i fengselet Lehrter Straße i Berlin-Moabit. Skrifter (utvalg)
Se ogsåReferanser
Litteratur
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
