|
Gustav Guldberg
Gustav Adolph Guldberg (født 27. oktober 1854 på Nannestad, død 23. april 1908 i Kristiania) var en norsk professor i medisin, ekspert på hvalen.[3]
Etter examen artium 1873 tok han eksamen som cand.med. i 1881 og arbeidet deretter som konservator ved Zootomisk museum. Siden studerte han anatomi og histologi og arbeidet med preservering av hval utenfor Finnmark, som resulterte i en dr.philos.-grad i 1887 på en avhandling om hvalens insula (del av hjernebarken). Han ble professor ved Karolinska Institutet 1888, men gikk umiddelbart over til Det Kongelige Frederiks Universitet i hjemlandet og var professor ved Anatomisk institutt (UiO) i årene fra 1888 til 1908. Han etterfulgte Jacob Munch Heiberg som instituttets bestyrer. Sammen med Fridtjof Nansen påviste han at fosteret til nise har litt bakben. Til mye av dette arbeidet fikk han satt opp et nytt mikroskop og ansatte Fredrik Georg Gade til å være prosektor. Bestyrerjobben ble etter hans død i 1908 videreført av Kristian Emil Schreiner som også videreførte hans såvidt påbegynte studier av skjelettene fra Osebergskipet. Han var sønn av prest og forlegger Carl August Guldberg (1812–92). Blant hans mange søsken finner man matematikeren Cato Guldberg (1836–1902), matematikeren Axel Guldberg (1838–1913) og diakonissen Cathinka Guldberg (1840–1919). Han var far til patologen Gustav Guldberg (1897–1938).[5] Premier
Utgivelser
Referanser
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
