Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Giovanni Branca

Giovanni Branca
Født22. apr. 1571[1][2][3]Rediger på Wikidata
Sant'Angelo in Lizzola
Død24. jan. 1645[2][3]Rediger på Wikidata (73 år)
Loreto
BeskjeftigelseIngeniør, arkitekt, oppfinner Rediger på Wikidata

Giovanni Branca (født 22. april 1571 i Sant' Angelo i Lizzola, død 24. januar 1645 i Loreto) var en italiensk ingeniør og arkitekt som huskes[av hvem?] for å ha laget en enkel dampturbin.

Liv

Branca ble født 22. april 1571 i Sant' Angelo i Lizzola. Fra 1616 var Branca ansatt ved Sacra Casa (Jomfruens hellige hus) i Loreto. Han ble borger av Roma i 1622. Han døde den 24. januar 1645 i Loreto.[4]

Le Machine

Le machine, 1629
Brancas enkle «dampturbin»

Branca laget mange forskjellige mekaniske oppfinnelser. Hele sin samling dedikerte han senere til Cenci som var guvernør i Loreto, Ancona. Beskrivelsen av disse ble senere utgitt i bokform i Roma i 1629, under tittelen Le Machine.[5] Arbeidet inneholder 63 graveringer med beskrivelser på italiensk og latin. Dette var et eksempel på Teater av maskiner, en sjanger som dukket opp på 1500-tallet og som ble oppkalt etter Jacques Bessons Theatrum Instrumentorum fra 1571. Imidlertid var Bessons bok vakkert illustrert med tegninger, mens Brancas bok ble en liten trykksak (octavo) illustrert med tresnitt av nokså dårlig kvalitet.

I motsetning til tidligere forfattere hadde ikke Branca gjort krav på å være oppfinneren av mange av de presenterte maskinene. I et tilfelle er en også usikker på hvordan den aktuelle maskinen er ment å fungere. Historikeren Alex Kellerhar har uttalt at hans maskiner «ser ut som teoretiske oppfinnelser som sjelden har vært forsøkt konstruert og fått til å virke».[6]

Brancas såkalte dampmaskin er vist som den 25. illustrasjonen i Le Machine. Den består av et hjul med flate skovler langs periferien som et skovlhjul. Illustrasjonen viser at hjulet roterer når damp produsert i en lukket beholder stråler mot det. Derfor er det nærliggende å kalle dette for en dampturbin. Branca antydet at det kunne bli brukt for å drive mortere, slipemaskiner, pumping av vann og drift av sag. Oppfinnelsen har ikke mye til felles med senere oppfinnelser hvor man benytter damp. Den representerer heller ikke noen stor utvikling av eolipil beskrevet av Heron av Alexandria på 100-tallet (etter Kristi fødsel).[7]

Manualene d'Architettura

Brancas bok Manuale d’Architettura som ble publisert i 1629, var en praktisk veileder for planlegging og byggearbeid. Den regnes som den første håndbok for arkitektur. Branca hadde erfaring som arkitekt på grunn av sin stilling som inspektør ved byggingen av Sacra Casa i Loreto. En stilling han ble utnevnt til av hertugen av Urbino.[8] De fleste av hans arkitektoniske verker var detaljerte gjengivelser av Jacques Besson og Androuet du Cerceau. Det ble republisert i 1772 med Leonardo de Vegni.[9]

Branca korresponderte med Benedetto Castelli og omtaler hans arbeid i det siste kapittel av Manuale d’Architettura, som omhandler elver. Castelli skrev til Branca og oppfordret ham til å forsvare seg mot dem som hadde avvist hans vurderinger om hvorfor deres laguner ble fylt av mudder. For øvrig er Castelli ofte ansett for å være grunnleggeren av hydrodynamikken. Ved en annen anledning skrev Branca til Castelli om formgivning av en dyse for en omvendt hevert som skulle installeres i en fontene.

Påvirkning fra Brancas arbeid

Det er uklart hvor stor innflytelse Brancas arbeid hadde, men det var kjent at Robert Hooke hadde en kopi av Brancas arbeid.[10]

Se også

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 100054463, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Treccani-leksikonet, Enciclopedia Italiana-ID giovanni-branca[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani giovanni-branca[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Hagiography: Giovanni Branca». Besøkt 8. september 2018. 
  5. ^ Dionysius Lardner. The Steam Engine Explained and llustrated. Taylor and Walton. s. 22. Full title:Le Machine volume nuovo, et di molto artificio da fare effetti maravigliosi tanto Spiritali quanto di Animale Operatione, arichito di bellissime figure. Del Sig. Giovanni Branco, Cittadino Romano. In Roma, 1629
  6. ^ Keller, Alex; Ferguson, E. S.; Gnudi, M. T.; Ramelli, Agostino; Branca, Giovanni. «Renaissance theatres of machines». Technology and Culture. Johns Hopkins University Press. 19 (3): 495–508. JSTOR 3103380. doi:10.2307/3103380. 
  7. ^ Lardner, p.23
  8. ^ Ticozzi, Stefano. Dizionario degli architetti, scultori, pittori, intagliatori in rame ed in pietra, coniatori di medaglie, musaicisti, niellatori, intarsiatori d’ogni etá e d’ogni nazione (Volume 1). Gaetano Schiepatti. s. 211. 
  9. ^ S. Ticozzi, p. 211
  10. ^ McGee, Sarah (2000). Bernini’s Books. The Burlington Magazine. 142.1168: 442-448.
Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9