Giacinto-Boulos Marcuzzo
Giacinto-Boulos Marcuzzo (født 24. april 1945 i San Polo di Piave i Italia) er en itaiensk katolsk geistlig og emeritert hjelpebiskop i Det latinske patriarkat av Jerusalem. Liv og virkePrestGiacinto-Boulos Marcuzzo fikk teologisk utdannelse ved det latolske patriarkat Jerusalems presteseminar i Bait Jala, og ble presteviet 22. juni 1969 i Alle nasjoners kirke på Oljeberget i Øst-Jerusalem. Han var så kapellan i Beit Jala, i Ramallah og så i Malakal sør i Sudan.[trenger referanse] Årene 1977-1980 studerte Marcuzzo dogmatikk ved Lateranuniversitetet i Roma, og spiritualitet ved Teresianum i Roma, og tok doktorgrad. Han underviste så ved presteseminaret i Beit Jala, og var dets rektor for en tid.[2] Han underviste også i patrologi og i arabisk kristen litteratur ved Universitetet i Betlehem.[3] Hjelpebiskop i patriarkatet JerusalemPave Johannes Paul II utnevnte ham den 29. april 1993 til titulærbiskop av Siminina og hjelpebiskop i det latinske patriarkat Jerusalem. Han ble bispeviet i Gravkirken av patriark Michel Sabbah den 3. juli 1993; medkonsekrerende var Hanna Kaldany, hjelpebiskop i Jerusalem, og Eugenio Ravignani, biskop av Vittorio Veneto. Den 29. oktober 1994 ble han titulærbiskop av Emmaüs. Som hjelpebiskop i patriarkatet var han til 2017 patriarkalvikar for Israel med sete i Nasaret. Den 15. juni 2017 ble han utnevnt av apostolisk administrator av Jerusalem, biskop Pierbattista Pizzaballa, til generalvikar i patriarkatet og til patriarkalvikar for Jerusalem og Palestina.[4] Den 29. august 2020 innvilget pave Frans hans aldersbetingede anskjedssøknad.[5] EpiskopalgenealogiHans episkopalgenealogi er:
Referanser
|