Gesta Normannorum Ducum

Gesta Normannorum Ducum (Dådene til de normanniske hertugene) er en latinsk krønike som den normanniske munken William av Jumièges skrev en gang før 1060.

Williams arbeid var kortfattet og basert på det verket til Dudo av Saint-Quentin, som ble skrevet en gang mellom 1015 og 1026, De moribus et actis primorum Normannorum ducum (Historien om Normannernes liv og død). Dette arbeidet ble gjort på ordre fra hertug Rikard I av Normandie, og i løpet av styret til dennes sønn og arvtaker hertug Rikard II av Normandie, ble fortellingen fullført fram til 1050-tallet. Hertug Vilhelm av Normandie fikk William av Jumièges til å videreutvikle verket for gi detaljer som viste at han selv hadde rettigheter til Englands trone. I senere tider skrev Orderic Vitalis (død ca. 1142) og Robert av Torigni (død 1186) ytterligere videre på verket og således utvidet fortellingen til å dekke historien fram til Henrik I.

Gesta Normannorum Ducum, pennført av William av Jumièges, ble det vesentlige verket til de normanniske historieskribentene, en av de mange som ble skrevet i propagandahensikt for å glorifisere og rettferdiggjøre den normanniske erobringen av England.^[1] William begynte å skrive på sitt verk på slutten av 1050-tallet som en fortsettelse av Dudos De moribus før han tok en pause, og han vendte tilbake til skrivingen etter den normanniske invasjonen av England og den påfølgende erobringen i 1066, antagelig på direkte påtrykk og oppfordring fra hertug Vilhelm, nå konge av England.^[1] Den endelige versjonen av hans historie ble skrevet i hans kloster ved Jumièges i tiden rundt 1070-1071.^[2]

I løpet av 1100-tallet ble gjort innskytninger og tillegg i teksten, først av Orderic Vitalis, deretter av Robert av Torigni, som fortsatte fortellingen med å inkludere Henrik I av England.^[3] I løpet av middelalderen ble Williams verk sirkulert i omfattende grad og lest av mange. Den var et vesentlig verk i de fleste klostre og ble hovedkilden som andre forfattere, særskilt Wace og Benoît de Sainte-Maure, baserte sine historier på.^[4] Et vitnemål på verkets popularitet er at det er blitt bevart for ettertiden i 47 manuskripter.^[1]

Jules Lair gjorde en moderne oversettelse, men det endelige arbeidet ble avbrutt ved hans død. Verket ble fullført av M. Jean Marx, en fransk lærd som utga sin oversettelse i 1914.^[5] Den opprinnelige versjonen hadde sluttet med herjinger og massakrer i nordlige England av Vilhelm i 1970, men et avsnitt nevner Robert Curthose (Vilhelms sønn) som hertug synes å være en revisjon en gang etter 1087. Imidlertid er det ikke bevis på at William skrev en fortsettelse etter 1070.^[6] Denne teksten viser forskjell fra Williams skrivemåte og synes å være av ukjent opprinnelse, men den ble inkludert av Jean Marx i hans franske oversettelse i den antagelse at det var gjort av den opprinnelige forfatteren.^[6] De fleste nyere oversettelser har vært oversatt til engelsk og redigert av Elisabeth M.C. van Houts, og utgitt i to bind; bind I i 1992 og bind II i 1995, begge utgitt av Clarendon Press, Oxford.

Gesta Normannorum Ducum er en av de viktigste kildene for Englands historie og Normandies historie på 1000- og 1100-tallet, og inneholder de tidligste prosaopptegnelser om den normanniske erobringen av England.

• (1992): The Gesta Normannorum Ducum of William of Jumièges, Orderic Vitalis and Robert of Torigni. Vol. I: Introduction and Books I-IV, oversatt og redigert av Elisabeth M. C. van Houts
• (1995): The Gesta Normannorum Ducum of William of Jumièges, Orderic Vitalis, and Robert of Torigni, Volume II: Books V-VIII oversatt og redigert av Elisabeth M. C. Van Houts