|
Georg Benda
Georg Anton Benda (tsjekkisk Jiří Antonín Benda; døpt 30. juni 1722 i Benátky nad Jizerou, død 6. november 1795 i Bad Köstritz) var en böhmisk kapellmester, fiolinist og komponist. Liv og virkeI 1741, da Benda var 19 år gammel, utnevnte kong Fredrik II av Preussen ham til andrefiolinst i sitt berlinske slottskapell. Året etter kom han til Potsdam som komponist og arrangør for sin eldre bror Franz, som selv var en dyktig komponist og fiolinist. I 1749 ble han Gottfried Heinrich Stölzels etterfølger som kapellmester hos hertug Fredrik III av Sachsen-Gotha-Altenburg. Her videreutviklet han sine ferdigheter som komponist, både innen religiøs musikk, og innen opera. Hertugen lot også Benda reise til Italia for å studere opera. Bendas største musikalske fortjeneste var innen musikkdramatikken, særlig med melodramaet, hvor også Mozart lot seg påvirke av Benda. Ariadne auf Naxos fra 1775 regnes som Bendas fremste verk. Foruten operaene skrev han en operette for barn, kirkemusikk, vokalmusikk, om lag 30 symfonier, klaversonater, ti cembalokonserter og 11 filionkonserter. Han døde i Bad Köstritz, 73 år gammel. Sønnen Friedrich Ludwig Benda (1752–1796), som kun overlevde sin far med et snaut år, var orkesterleder i Hamburg, Mecklenburg og Königsberg. EttermæleGeorg Benda har fått en viss herostratisk berømmelse i musikkhistorien, fordi han er ansvarlig for at store mengder av verkene til forgjengeren ved hoffet i Gotha ikke er bevart. Det lille som er igjen etter Stölzel viser at han var den langt mest betydningsfulle komponisten av de to, likevel skrev Benda i 1778: «... Bare de beste av min forgjengers arbeider, de som selv i dag kan brukes som kirkemusikk, er tatt vare på, siden jeg allerede for lenge siden skilte det ut fra det ubrukelige søppelet og oppbevarte det i huset mitt.»[6] Operaer av Benda
Referanser og noter
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
