Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Gamlehaugen

Gamlehaugen
Beliggenhet
LandNorge
OmrådeFana
StedBergen
Historiske fakta
ArkitektJens Zetlitz Monrad Kielland
Etablert1900
Kart
Kart
Gamlehaugen
60°20′34″N 5°20′11″Ø

Inngangsparti
Parken
Vinterhagen
Fasade mot øst
Lindetrærne ved vognhuset tilhørte den gamle hagen på Gamlehaugen.

Gamlehaugen er den offisielle kongeboligen i Bergen. Bygget ligger i et parkanlegg på Paradis, like ved Nordåsvannet i Fana bydel.

Lyststedet Gamlehaugen

I middelalderen og fram til svartedauden var det gårdsdrift knyttet til stedet hvor Gamlehaugen ligger i dag. I 1665 ble det igjen jordbruksland knyttet til Fjøsanger hovedgård.

I 1809 ble Lille Fjøsanger gård utskilt fra Fjøsanger og omdøpt til Nyhaugen. Først da kom navnet Gamlehaugen i offisiell bruk, men er kjent fra 1665. Gamlehaugen ble regnet som en plass under Fjøsanger hovedgård frem til Danckert Krohns niese, Marie Krohn, arvet den i 1809.[1] Nyhaugen like ved ble overtatt av nevøen Albert Henrik Krohn. På begge eiendommene ble det oppført nye våningshus. Disse var tilnærmet identiske enetasjes bygninger med midtark og avvalmet mansardtak. Gamlehaugen ble senere ombygget til sveitserstil. Nyhaugen ble også ombygget før denne ble revet for å gi plass til ny bebyggelse.

Gamlehaugen ble i 1838 kjøpt av Schack Stenberg. I 1864 kjøpte Ole Bulls sønn, Alexander Bull, eiendommen. Etter to år solgte han den videre til kobbersmed Ole Andreas Gundersen. Den siste eieren som drev Gamlehaugen som gård var kjøpmann Anton Mohr, som kjøpte eiendommen i 1878. Da han døde i 1890, solgte enkefru Alethe Mohr eiendommen til murmester J. G. Nilsen og byggmester Arne Gullaksen. Hun fikk for øvrig bo på stedet fram til sin død.

Villa for Michelsen

I 1898 kjøpte rederen og politikeren Christian Michelsen Gamlehaugen. Han fikk revet den eksisterende hovedbygningen for å gi plass for den nåværende bygningen i mur. Denne slottsaktige villaen ble oppført årene 190002 etter tegninger av arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland.

Gamlehaugen ble donert som kongebolig til den norske stat i 1925 gjennom en folkegave som påla staten å vedlikeholde bygget.[2]

Michelsen flyttet selv inn i bygningen da den stod ferdig, men fra 1911 stykket han ut parseller for salg, de fleste på østsiden av jernbanelinjen og utbygd med bolighus.[1]

Interiør

Hallen er i dragestil og de store dobbeltdørene har stolper med dyrehoder. På døroverstykket finner vi drager i kamp, den ene er omgitt av et romansk rankeverk. Forbilder er sene 1200- og 1300-talls stavkirkeportaler. Trappegelendere og rekkverk har dekor med motiver fra saga og mytologi, utført av treskjæreren Ingebrigt Vik etter arkitekt Kiellands tegninger.

Parken

Villaen på Gamlehaugen er omkranset av et stor park på rundt 120 dekar. Michelsen fikk gartneren Olav Moen til å opparbeide parken rundt villaen i engelsk landskapsstil, med visse trekk av nyformalisme. I 1999 startet et rehabiliteringsarbeid som skulle opprettholde grunntrekkene i Michelsens park og tilføre nye kvaliteter i tråd med vår tid. Det er blant annet bygget nye murer mot veien og opparbeidet en badeplass. Norske anleggsgartnere - NAML tildelte parken utmerkelsen Årets grønne park 2005.[3] Parken er åpen for besøkende, bortsett fra når kongefamilien er i Bergen.

Forvaltning

Eiendommen driftes i dag av Statsbygg etter føringene for forvaltning av gaven. Bygningene og parken er formelt ikke vedtaks- eller forskriftsfredet, men forvaltes gjennom såkalt administrativt vern hvor Riksantikvaren uttaler seg i alle saker som går utover jevnt vedlikehold.

Referanser

  1. ^ a b Kulturminnegrunnlag Fjøsangerkrysset (s. 6), reguleringsplan, byantikvaren i Bergen 2001, Bergen kommune
  2. ^ «Gamlehaugen tas tilbake til Christian Michelsens tid». www.bt.no. Bergens Tidende. 5. august 2018. Besøkt 1. april 2022. 
  3. ^ «Årets grønne park 1989-2005». Grøntanleggsbransjens hjemmeside utemiljo.info. Arkivert fra originalen 20. september 2011. 

Litteratur

Eksterne lenker

Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9