Fritz Lorenz

Fritz Lorenz
Født		27. juli 1895 Ronneburg
Beskjeftigelse		Politibetjent, fengselsbetjent
Nasjonalitet		Tyskland

Fritz Karl Lorenz (1895–?) var en tysk politimann og fengselsbetjent som tjenestegjorde i Norge under andre verdenskrig. Han var tilknyttet politifengselet i Stavanger («Polizeigefängnis Stavanger»), og hadde ansvar for vakthold ved fengselet. Lorenz var kjent for sin vekslende adferd mot fangene; han kunne opptre truende, og være hard, men viste også hjelpsomhet mot enkelte, spesielt i krigens siste fase.^[1][2]

Lorenz ble født 27. juli 1895 i Ronneburg, Thüringen, som sønn av Ernst Albert Lorenz og Anna Helene Lorenz. Han fullførte grunnskolen i Dresden og Thalheim i perioden 1902–1911, og gikk deretter handelsskole for å utdanne seg som kokk og baker.

I august 1915 ble Lorenz innkalt til tjeneste i det tyske infanteriet under første verdenskrig. Han tjenestegjorde i hæren frem til 1919, da han ble dimittert med graden underoffiser. Etter krigen arbeidet han som kokkehjelp, med avbrudd grunnet arbeidsledighet.

Fra 1923 til 1932 jobbet Lorenz som politibetjent i delstatspolitiet (tysk: Landespolizei) i Dresden. Etter å ha fullført tolv års samlet tjeneste (inkludert hans militære tjeneste) ble han avskjediget. I januar 1933 ble han innkalt til tjeneste i det kommunale politiet (tysk: Gemeinde Polizei), hvor han utførte ordinære oppgaver i Penig og Chemnitz. Han ble imidlertid avskjediget i oktober 1933 på grunn av manglende medlemskap i NSDAP (det nazistiske partiet).

Mellom 1934 og 1936 hadde han sporadiske ansettelser som kokk og kontorist ved delstatspolitiet i Dresden, før han i januar 1936 ble ansatt som fengselsbetjent (tysk: Polizeigefängnis Wachtmeister) i Dresden.^[3]

I mai 1944 ble Fritz Lorenz sendt til Norge, hvor han var tilknyttet det tyske politiet i Stavanger. Han arbeidet som fengselsvakt i politifengslene "A" og "H" frem til den tyske kapitulasjonen i 1945.

Ifølge rapporter fra etterkrigstiden utøvde Lorenz mindre fysisk vold enn mange av sine kolleger, men han var kjent for å rope og true fangene. Mot slutten av krigen skal han ha vist en viss hjelpsomhet, blant annet ved å gi støtte til fanger som hadde blitt mishandlet av Gestapo, særlig kriminalsekretæren Arnold Hölscher.^[3]

Etter krigen ble Fritz Lorenz vurdert av de allierte myndighetene i Norge. En rapport fra januar 1946 beskriver ham som en «veldig dum mann» med begrensede evner. Han ble vurdert som lite farlig, og det ble anbefalt at han skulle løslates og sendes til Tyskland for å utføre en mindre rolle i fengselsvesenet der. Det er ukjent hva som skjedde med Lorenz etter denne perioden.^[3]