|
Friderich Adolph Schleppegrell
 Friderich Adolph Schleppegrell (født 28. juni 1792 på Brunla ved Larvik, død 26. juli 1850 i Flensborg i Slesvig) var en dansk-norsk offiser som særlig er kjent fra den første slesvigske krig. BiografiFriderich Adolph Schleppegrell var sønn av den westfalske lavadelsmannen, generalmajor Otto Heinrich von Schleppegrell se Krag (slekt fra Jylland)) og hans andre hustru Cathrine Abigael Zimmer (datter av viseadmiral Frederik Gregersen Zimmer), og ble 25. juli 1828 gift med Johanne, baronesse Juel, datter av major Christian Frederik, baron Juel av Rysensteen. Han ble offiser i 1807, og deltok i kanonbåtkrigen for Danmark-Norge. I forbindelse med inngåelsen av unionen med Sverige i november 1814, gikk Schleppegrell over i dansk tjeneste.[1] Schleppegrell er især kjent for sin innsats i Første slesvigske krig da han ved krigsutbruddet i 1848 som oberst fikk kommandoen over det danske venstre flankekorps. Han ble utnevnt til generalmajor i 1848. Friderich Adolph Schleppegrell var kommandant for 2. armedivisjon, som innledet angrepet ved Isted 25. juli 1850. Han ble hardt såret av angrep ved Øvre Stolk, og døde dagen etter av sine sår i Flensborg. Christian de Meza overtok da kommandoen. General Friderich Adolph Schleppegrell ligger begravet i Flensborg ved siden av sin våpenbror og kamerat Hans Helgesen. Hans død er omtalt i N.F.S. Grundtvigs Kiærminde-Vise, Det var en sommermorgen, om slaget på Isted Hede hvori det heter: Der faldt den gamle 'Nordmand Oslo, Larvik og København har oppkalt gater etter generalmajor Friderich Adolph Schleppegrell. ReferanserEksterne lenker
 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
