Fredrik I av Preussen

Fredrik I av Preussen
Født		11. juli 1657[1][2][3][4] Königsberg (Preussen)[5]
Død		25. feb. 1713[1][2][3][4] (55 år) Berlin (Preussen)[6]
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Konge av Preussen (1701–1713) kurfyrste (1688–1713) Markgreve av Brandenburg (1688–1713) Duke of Prussia (1688–1701)
Ektefelle		Elisabeth Henriette av Hessen-Kassel (1679–1683) (bryllupssted: Berliner Stadtschloss)[7] Sophie Charlotte av Hannover (1684–1705) (bryllupssted: Hannover)[7] Sophia Louise av Mecklenburg-Schwerin (1708–1713) (bryllupssted: Berliner Stadtschloss)[7]
Partner(e)		Catharina Rickert
Far		Fredrik Vilhelm av Brandenburg
Mor		Luise Henriette von Oranien[8]
Søsken		8 oppføringer Elisabeth Sophie av Brandenburg Maria Amalia Albrecht Friedrich von Brandenburg-Schwedt (familierelasjon: halvbror på fars side) Philipp Wilhelm Christian Ludwig av Brandenburg-Schwedt (familierelasjon: halvbror på fars side) Karl Emil av Brandenburg Karl Philipp von Brandenburg-Schwedt Ludwig von Brandenburg
Barn		Luise Dorothea av Preussen Fredrik Vilhelm I av Preussen Friedrich August Prinz von Brandenburg[8] son utan namn von Hohenzollern[8]
Nasjonalitet		Tyskland[9]
Gravlagt		Berliner Dom
Utmerkelser		Den sorte ørns orden Hosebåndsordenen Ridder av Elefantordenen (1678)
Signatur
Våpenskjold
Fredrik I av Preussen på Commons

Fredrik (født 11. juli 1657 i Königsberg, død 25. februar 1713 i Berlin) var fra 1688 som Fredrik III kurfyrste av Brandenburg og hertug av Preussen, og fra 1701 konge av Preussen som Fredrik I.

Han var tredje sønn av kurfyrst Fredrik Vilhelm av Brandenburg («den store kurfyrst») og Louise Henriette av Oranien.

Som følge av en fallulykke som spedbarn hadde Fredrik en skjevvokst skulder. Han ble derfor iblant på folkemunne kalt schiefer Fritz (skjeve Fritz). Han var også sykelig som spedbarn, i motsetning til den storvokste eldre broren Karl Emil. Etter morens død i 1667 kom brødrene hovedsakelig til å bli oppfostret i Otto von Schwerins hushold, på dennes slott i Altlandsberg, og opplært i krigskunst.

Under ledelse av sin guvernør Eberhard von Danckelmann fikk Fredrik en god oppdragelse, men kom i 1687 i alvorlig konflikt med faren og funderte på å rømme, men forsonte seg før hans død med ham.^{[trenger referanse]} Forholdet til stemoren Sofia Dorotea av Holstein var dårlig.^{[trenger referanse]}

Av de fem sønnene fra Fredrik Vilhelms første ekteskap var det bare Fredrik som overlevde sin far. Hans eldre bror, arvingen Karl Emil av Brandenburg døde av dysenteri i felt under den fransk-nederlandske krig i 1674. Fredrik Vilhelm, hvis arv tidligere bare hadde omfattet fyrstedømmet Halberstadt, ble derfor fra 1674 arvefyrste til hele Brandenburg-Preussen.

Fredrik er blitt ansett som ærelysten og praktelskende, og strevde fra først av sin regjeringstid etter kongetittelen og overleverte i enghet med et som kronprins gitt løfte i 1695 til Østerrike kretsen Schwiebus.^{[trenger referanse]} Først den truende spanske arvefølgekrigen fikk imidlertid keiseren til slutt til å inngå «kronetraktaten» av 1700, og i januar 1701 lot Fredrik seg krone.

Den offisielle kongetittelen ifølge dette kompromiss kom til å lyde «konge i Preussen» idet «konge av Preussen» skulle ha implisert et politisk krav på de deler av Preussen som da lød under den polske krone.^[10]

Fredriks politikk under de utbrytende krigene var mindre heldig.^{[trenger referanse]} Det er blitt sagt at han i vest førte krig uten politikk, og i øst politikk uten hær.^{[trenger referanse]} Hans innenrikspolitikk var mer vellykket blant annet takket være de innvandrede hugenotterne.^{[trenger referanse]} Hæren vokste og i 1702 ble landet uavhengig av Rikskammerretten. Fredrik begunstiget kunst og vitenskap, og 1696 ble innstiftet Akademie der Künste og i 1700 Akademie der Wissenschaften.

• (de) «Friedrich III., Kurfürst von Brandenburg». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 7, Duncker & Humblot, Leipzig 1877, s. 627–635.
• (de) Gerhard Oestreich: «Friedrich I.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 5, Duncker & Humblot, Berlin 1961, ISBN 3-428-00186-9, s. 536–540 (digitalisering).
• Heinz Ohff: Preußens Könige. Piper, München 1999, ISBN 3-492-04055-1
• Werner Schmidt: Friedrich I. Kurfürst von Brandenburg. König in Preußen. Diederichs, München 1996, ISBN 3-424-01319-6
• Linda Frey, Marsha Frey: Friedrich I., Preußens erster König. Styria, Graz u. a. 1984, ISBN 3222115214
• Heide Barmeyer (Hrsg.): Die preußische Rangerhöhung und Königskrönung 1701 in deutscher und europäischer Sicht. Peter Lang, Frankfurt/Main u. a. 2002, ISBN 3-631-38845-4
• Wolfgang Neugebauer: Friedrich III./I. (1688–1713). In: Frank-Lothar Kroll (Hrsg.): Preußens Herrscher. Von den ersten Hohenzollern bis Wilhelm II., München 2000, 113–133.
• Hans-Joachim Neumann: Friedrich I. Der erste König der Preußen, Berlin 2001, ISBN 978-3-86124-539-1.
• Deutsches Historisches Museum, Stiftung Preußische Schlösser und Gärten Berlin-Brandenburg (Hrsg.): Preußen 1701. Eine europäische Geschichte. Essays. Henschel, Berlin 2001, ISBN 3-89487-388-4 (Band II der Kataloge zur Ausstellung, Berlin 2001)
• Johannes Kunisch (Hrsg.): Dreihundert Jahre Preußische Königskrönung. Eine Tagungsdokumentation (= Forschungen zur brandenburgischen und preussischen Geschichte, Beiheft; N.F., 6), Duncker und Humblot, Berlin 2002, ISBN 3-428-10796-9
• Frank Göse: Friedrich I. (1657–1713). Ein König in Preußen. Pustet, Regensburg 2012, ISBN 978-3-7917-2455-3.

• (de) Verk av og om Friedrich I. i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
• (en) Frederick I of Prussia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons