|
Frederik Vinding Kruse
Frederik Vinding Kruse (født 30. juli 1887 i Thisted, død 14. april 1963 i Frederiksberg) var en dansk jurist. LivVinding Kruse ble cand. jur. fra Københavns Universitet i 1905 og fortsatte studiene i England og Tyskland fra 1909 til 1911. I 1913 fikk han doktorgraden for en avhandling om arbeidsrett og ble året etter utnevnt til professor i rettsvitenskap ved universitetet. Han beholdt denne stillingen til han gikk av i 1950. Han var far til juristen Anders Vinding Kruse (1921–1995). Vinding Kruse var en av sin tids fremste danske jurister. Hovedverket hans er det fire bind store Ejendomsretten (1929–33), som også delvis ble oversatt til engelsk og tysk. Av den danske justisministeren fikk han i oppdrag å utarbeide forslag til ny lov om tinglysning, som ble vedtatt i 1926. Vinding Kruse var politisk svært konservativ, og var i mellomkrigstiden kritiker av parlamentarismen. I april 1940, etter den tyske okkupasjonen av Danmark, deltok han i forhandlinger med den tyske gesandten Cecil von Renthe-Fink om å delta i et forretningsministerium, men valgte å avslå. Vinding Kruse var i 1926 formann i bedømmelseskomiteen som forkastet Alf Ross' doktoravhandling Theorie der Rechtsquellen. Dette la grunnen for et livsvarig fiendskap. I juni 1945 beskyldte Ross Vinding Kruse offentlig for å være nazist fordi han hadde forhandlet med von Renthe-Fink i april 1940. Referanser
Litteratur
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
