Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Frederik Christian Stoud Platou

Frederik Christian Stoud Platou
Født17. feb. 1811[1]Rediger på Wikidata
Død23. juni 1891Rediger på Wikidata (80 år)
BeskjeftigelseDommer Rediger på Wikidata
Embete
  • Høyesterettsdommer
  • Norges justisminister (1881–1881)
  • Norges revisjonsminister (1875–1875)
  • Norges revisjonsminister (1875–1875)
  • Norges revisjonsminister (1881–1881) Rediger på Wikidata
FarLudvig Stoud Platou
SøskenCarl Nicolai Stoud Platou
BarnOscar Ludvig Stoud Platou
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab

Frederik Christian Stoud Platou (født 17. februar 1811 i Christiania, død 23. juni 1891) var en norsk jurist, høyesterettsdommer og politiker.[2]

Platou ble student i 1830 og cand.jur. i 1839 fra Det Kongelige Frederiks Universitet der faren (som døde i 1815) hadde jobbet. Fra 1833 til 1842 innehadde han en kopistpost i Finansdepartementet. I 1843 ble han lektor i rettsvitenskap, i 1849 professor og i 1862 assessor i Norges Høyesterett. Denne hans vitenskapelige tilnærming gjorde at han i 1857 fikk lov å være med i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim, og i 1859 ble han medlem i det nystartede Det Norske Videnskaps-Akademi som lå i Kristiania.

Men han praktiserte videre. I 1864 ble han sorenskriver i NesRomerike, men fungerte i den følgende tid jevnlig som ekstraordinær assessor i Høyesterett. Fra 1873 til 1874 var han konstituert generalauditør. I 1880 ble han utnevnt til justitiarius i andre avdeling av overretten i Oslo bispedømme, og overtok stillingen i 1884 da hans konstitusjon i generalauditørembedet var hevet.

Stoud var revisjonsminister tre ganger: Fra 26. mai til 5. juni 1875, fra 6. juli til 21. juli 1875 og fra 16. september til 26. september 1881, alle gangene som midlertidig erstatning for statsråder som hadde sete i svensk-norske interimsregjeringer. For alt dette mottok han to St. Olavs Orden, først Ridder i 1863 og så kommandør i 1876.

Han var sønn av historieprofessor Ludvig Stoud Platou (1749–1815) og Karen Lumholtz (1785–1833). Broren Carl Nikolai Stoud Platou (1809–1888) ble også embedsmann. I 1844 giftet han seg i Kråkstad med Constance Henriette Reiersen (1820–1893). De var foreldre til professor Oscar Ludvig Stoud Platou (1845–1929). Datteren Karen Emilie (Mimi) Marie Platou (1852–1928) ble gift med søskenbarnet, jurist Lars Hannibal Sommerfeldt Stoud Platou

Se Platou for mer om farsslekten.

Referanser

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 1015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ S. H. Finne-Grønn (1953). Slekten Platou i Norge og Danmark. Det Mallingske boktrykkeri. s. 29.  [2. utgave]

Eksterne lenker


Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9