|
Frederik Bætzmann
Samuel Frederik Bætzmann (født 16. oktober 1841 i Trondhjem, død 2. mai 1913 i Roma) var en norsk journalist og forfatter. Bætzmann ble student i 1858, og oppholdt seg 1860–63 i Italia, hvor han studerte estetikk og historie. 1864–1869 var han amanuensis ved universitetsbiblioteket i Kristiania, og var samtidig redaktør for Illustreret Nyhedsblad. 1867–71 var han medarbeider i Aftenbladet, og 1865–76 var han korrespondent for det svenske Aftonbladet. Som ung mann sto han under påvirkning av Bjørnstjerne Bjørnson, som ledet ham med i kampen for demokratiske reformer. Høsten 1871 trådte han derfor inn i redaksjonen av Dagbladet sammen med H. E. Berner. I 1878 bosatte Bætzmann seg i Paris som korrespondent. Vinteren 1883–84 var han tilbake i Norge, og gjorde da et forsøk på å overta ledelsen av Dagbladet. Som motstander av riksretten i 1884 var han kommet i et kjøligere forhold til Venstre; derfor mislyktes forsøket. Skuffet over utviklingen i Norge ble han fra 1884 medlem av høyreavisen Aftenpostens redaksjon. Bætzmann representerte ved en rekke anledninger Norge ved forskjellige internasjonale konferanser og organisasjoner. I 1878 deltok han i stiftelsen av Association internationale littéraire og til denne foreningens årsmøter, som ledet frem til vedtakelsen av Bern-konvensjonen. Bætzmanns «Udkast til Lov om Forfatterret» fra 1891 kom til å danne grunnlaget for den norske «Lov om Forfatterret og Kunstnerret» av 4. juli 1893. I 1889 var han Norges generalkommissær ved Verdensutstillingen i Paris. 1892–1908 hadde Bætzmann den politiske ledelsen av Aftenposten. Resten av livet tilbragte han i Roma, hvor han særlig var opptatt med å skrive et verk om Italias frihetskamp. Han var sønn av Samuel Severin Bætzmann, far til Kitty Wentzel og svigerfar til Gustav Wentzel. Referanser
Kilder
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
