|
Francis Sanford
Francis Ariioehau Sanford (født 11. mai 1912 i Papeete, død 21. desember 1996 i Faa'a) var en franskpolynesisk politiker. Han var forkjemper for selvstyre for Fransk Polynesia og var regjeringssjef (visepresident) fra 1977 til 1984.[3] BakgrunnSanford begynte i 1929 sitt yrkesaktive liv som lærer.[4] Han arbeidet i Arue og på Fakarava. I 1939 ble han distriktsadministrator på Gambierøyene. Under andre verdenskrig sluttet han opp om De frie franske styrker under Charles de Gaulle.[5] Han dro til Papeete for å melde seg til krigstjeneste og ble beordret som liaisonoffiser på Bora Bora, der USA anla en orlogsbase. Han var i tjeneste der fra 1942 til juni 1946. Sanford ble tildelt den amerikanske Frihetsmedaljen for sin innsats.[5] Etter krigen fortsatte han å arbeide som lærer på Bora Bora, før han i 1956 begynte ved Collège Paul Gauguin i Papeete.[5] Politisk virkeSanfords politiske karriere begynte i 1959, da han ble tilknyttet guvernørens kontor.[5] I 1959 ble han stabssjef for guvernøren. Sanford støttet nasjonalisten Pouvanaa a Oopa.[5] Etter at Pouvanaa ble dømt og sendt i eksil, overtok Sanford, sammen med John Teariki i partiet Here Ai'a, lederskapet i den nasjonalistiske bevegelsen. Teariki var mer radikal enn Sanford og stilte seg helt avvisende til atomprøvesprengningsprogrammet. Sanford ble etter hvert også motstander, men så også programmet som en mulighet til å framtvinge politiske og økonomiske innrømmelser fra Frankrike.[6] For å få slutt på testene i atmosfæren, søkte han samarbeid med den franske og internasjonale prøvestansbevegelsen.[7] Da Faa'a fikk kommunestatus i 1965, ble Sanford den første ordføreren.[5] I 1967 ble han valgt til Frankrikes nasjonalforsamling, som representant for Fransk Polynesia. Han satt som representant i nasjonalforsamlingen til 1978. Posisjonen som medlem av nasjonalforsamlingen i Paris ga Sanford mulighet til å fremme selvstyrekravet på nasjonalt nivå, uten først å vinne fram.[6] Sanford dannet i 1967 E'a Api. Partiet kjempet for større selvstyre for Fransk Polynesia. Det vant valget til territorialforsamlingen i 1967.[4] Med 20 % av stemmene fikk partiet 9 av 30 seter og ble største parti. I 1972 ble Sanfords parti nest størst, med en stemmeandel på 21 % og sju seter.[8] I 1977 fikk Fransk Polynesia begrenset selvstyre. E'a Api gikk i allianse med Tearikis parti Here Ai'a. Partialliansen vant valget til territorialforsamlingen med 36,4 % og 13 seter og med ytterligere 4,2 % og tre seter for Sanfords parti der det stilte alene.[8] Sanford kunne dermed danne regjering med tittelen visepresident. Som visepresident arbeidet han for å realisere selvstyre for Fransk Polynesia og møtte motstand både fra franskpolynesiske opposisjonspartier, særlig Gaston Flosses Tahoeraa huiraatira, og fra franske myndigheter.[9] Sanford var visepresident til 1984, da Fransk Polynesia fikk mer omfattende selvstyre og regjeringssjefens tittel ble endret til president. Gjennomslaget for selvstyre tok brodden av kravet om full selvstendighet og svekket Sanfords side i franskpolynesisk politikk. Initiativet ble overtatt av Gaston Flosse, som tidligere hadde vært motstander av selvstyre, men som nå omfavnet det.[10] Sanfords parti E'a Api fikk bare ett mandat i valget i 1982, der Flosses parti Tahoeraa huiraatira ble den store vinneren.[11] I 1984 ble Sanford etterfulgt av Gaston Flosse som Fransk Polynesias regjeringssjef. Sanford var ordfører i Faa'a til 1983.[7] I 1985 gikk han helt ut av politikken. Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||
