|
François Pallu
François Pallu (født 30. august 1626 i Tours i Frankrike, død 29. oktober 1684 i Muyang i Kina var misjonær og biskop i Øst-Asia, særlig i Kina, medgrunnlegger av «Missions Etrangères de Paris», og en aktiv forkjemper for styrkingen av Pavestolens rettigheter overfor det portugisiske patronatssystemet. Liv og virkePrestEtter studier i teologi og jus ble Pallu presteviet i 1650. BiskopEtter et møte med pater Alexandre de Rhodes i 1653, som var på reise for å vinne biskoper og misjonærer for Øst-Asia, begav Pallu seg til Roma og ble der utnevnt til titulærbiskop og til apostolisk vikar for Tonkin og administrator av Laos og fem sørkinesiske provinser. I 1660 grunnla han sammen med fader Pierre Lambert de la Motte i Paris misjonsseminaret «Missions Etrangères de Paris» (M.E.P.), det første misjonsseminar for sekularprester overhodet. I 1662 brøt Pallu opp til Siam, og grunnla et presteseminar også der i 1664. Etter et opphold i Roma 1667-1670 dro han igjen til Siam, der han sammen med Louis Laneau ble mottatt under store æresbevisninger av kongen, som gav dem religionsfrihet. På veien videre mot Kina i 1674 kom han uforutsett til Manila, der han ble arrestert av spanjolene og tvunget til å returnere til Europa. Under sitt neste Romaopphold begynte Pallu en heftig kampanje mot jesuittene og mot Spanias og Portugals patronatsrettigheter i Det fjerne østen. Dette førte til to pavelige dekreter i 1678 og 1679 som forordnet at alle misjonærer i padroadoområdene der skulle avlegge lydighetsløfte overfor de apostoliske vikarer som Roma utnevnte. I 1681 ble Pallu utnevnt for en syvårsperiode til generaladministrator for misjonene i hele Kina, og brøt opp. Det var først i 1684 at han kom til landet og gikk i land i Fujian. Hans forsøk på å få misjonærene til å avlegge lydighetsløftet førte til heftig motstand blant ordensgeistligheten. Kort før sin død utpekte han pater Charles Maigrot M.E.P. og pater Bernardino della Chiesa O.F.M. (1644–1721) til sine etterfølgere i Kina. EpiskopalgenealogiHans episkopalgenealogi er:
Verker
ReferanserLitteratur
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
