|
Fokker T.II
Fokker T.II eller T. 2 var et enmotors sjøfly utviklet i Nederland tidlig på 1920-tallet som en torpedobomber. Tre ble kjøpt av den amerikanske marinen som testet dem mot andre fly fra USA og Storbritannia. T.II ble ikke gjenstand for ytterligere ordrer, men testflyet ble værende i tjeneste i flere år. Konstruksjon og utviklingFokkers T-betegnelse omfattet både bombefly og torpedobombere, T.II var den første i denne serien, da T. I forble et ubygget prosjekt. Tre ble bestilt av den amerikanske marinen tidlig i 1921 og levert på slutten av året. General Billy Mitchell besøkte Fokkers fabrikker på Veere i begynnelsen av 1922. General Clayton Bissell reiste sammen med ham og ble oppmuntret av Fokker til å fly T.II. Han rapporterte at den ikke reagerte på kontrollene; Fokker svarte med å fjerne en meter av baksiden av skroget og sveiset det sammen. Det løste problemet. De tre T. II ble levert til USA senere i 1922, hvor de de fikk betegnelsen FT-1 (Fokker Torpedo 1).[1] T.II var en cantilever lavvinget enkeltdekker med rette koniske, kvadratiske vingetupper. Skroget var flatt på toppen og dypt fra hale til nesen, hvor det var montert en 400 Hk Liberty 12A vannkjølt V-12 motor som drev en to-bladet propell. De to besetningsmedlemmer satt i separate, åpne runde sittebrønnener over vingen. Sideroret var montert på toppen av flykroppen sammen med høyderoret som var rette koniske og kvadratiske. T.II's to pongtonger stakk godt frem foran nesen. Pongtongene var montert på flykroppen med N-stag med diagonale tverrgående stag mellom. Det var ingen tverrgående stag som hindret utslipp av torpedoene.[1] T.II hadde et enkelt maskingevær i bakre sittebrønn som forsvarsvåpen. Torpedoene var festet utvendig på skroget mellom pongtongene.[1] Operativ historieDen amerikanske marinen gjennomførte sammenlignende tester av flere typer ved Anacostiabasen. Konkurrenter, i tillegg til Fokker var den amerikanske Curtiss CT-1, Douglas DT-1, Stout ST-1 og den britiske Blackburn Swift F. Det ble Douglas som vant og fikk produksjonsordren. Fokkerne ble overført til Naval Air Station, Hampton Roads hvor den ble i tjeneste til ca 1926.[1] ReferanserLitteratur
Autoritetsdata
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
