Finn Devold
Finn Devold (født 24. april 1902 i Bergen, død 26. mai 1977 i Bergen) var en allsidig norsk forsker innen meteorologi og marinbiologi, mest kjent for sine studier av sild, men også fra flere polarekspedisjoner på 1930-tallet, blant annet med broren Hallvard Devold. Deres far var sogneprest Harald Ophus Devold. Etter avbrutte studier i realfag var han i lengre perioder overvintrende i polare områder. Han bestyre meteorologi-stasjonen Kvadehuken på Svalbard (1923–24), hvorved han og broren (samt Kristian Jacobsen) nådde rikspressen etter en redningsaksjon for to engelske som hadde falt ned i fly. Deretter ledet han den meteorologiske stasjon på Jan Mayen (1926–28) og målte Beerenbergs høyde (1927).[5] Devold arrangerte selv turer til nordøstlige Grønland (1928–30), samt tok del i aksjonene på sørøstlige Grønland, mer bestemt de i Myggbukta (1931–33) der han forøvrig også etablerte Finnsbu radio (63°22'48"N, 41°18'0"W). I mellomtiden var han også en tid Fridtjof Nansens assistent (1927–28).[6] Han fikk jobb hos Havforskningsinstituttet (1936) der han ble fiskerikonsulent i 1943. I mellomtiden tok han embedseksamen innen matematikk og realfag (1940). Hans kjendisstatus ble ytterligere styrket med Devolds ledelse av det nye fartøyet «G. O. Sars» (1950), hvormed han i tiden etter 1950 kunne publisere resultater i rikspressen som anga nøye sildas vandringer før vintersildefisket.[7] Kystbefolkningen ga ham tilnavnet Sildeprofeten av dette. Utmerkelser
Referanser
Eksterne lenker
|