Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Europas geografi

Geografisk kart over Europa
Satellittbilde av Europa
Kart med viktige geologiske prosesser i fanerozoikum for 500-280 millioner år siden

Europas geografi[1] angir at Europa regnes som en av syv verdensdeler, som fysisk er den nordvestlige halvøyen av den større landmassen kalt Eurasia. Asia utgjør den østlige delen av denne sammenhengende landmassen (om man ser bort fra Suezkanalen som deler Asia og Afrika), og alle deler den samme kontinentalsokkelen[2]. Uralfjellene i Russland utgjør den østlige grensen mellom Europa og Asia. Den sørøstlige grensen er derimot ikke fastsatt. Ofte blir elvene Ural eller Emba regnet som mulige grenser. Grensen fortsetter mot Kaspihavet, og så videre over Kaukasus-fjellene (her er det også uklart hvor grensen går; den offisielle russiske avgrensningen av landets europeiske og asiatiske deler siden 1730 er ved Azovhavet og Kuma-Manytsjsenkningen) og Bosporos, Marmarahavet og Dardanellene. Mange geografer[3] regner derimot de sørlige grensene til Aserbajdsjan og Armenia mot Iran, og Tyrkias sørlige grense mot Syria, Irak og Iran som grensen mellom Asia og Europa på grunn av politiske og kulturelle årsaker. Middelhavet skiller Europa fra Afrika. I vest grenser Europa mot Atlanterhavet. Island, som ligger nærmere Grønland (Nord-Amerika) enn det europeiske fastlandet, regnes som en del av Europa.

Europa regnes ikke som et kontinent fordi det ikke er omgitt av hav, og er mer kulturelt enn geografisk definert.

De to største landområdene i Europa er «det europeiske fastlandet» og Skandinavia i nord, som er skilt fra hverandre av Østersjøen. Tre store halvøyer, den iberiske, den italienske og Balkan strekker seg sørover fra fastlandet og ut i Middelhavet.

Topografien[4] i Europa er svært variert, ofte innenfor små områder. I hovedsak er de sørlige områdene fjellkledde, mens området nordover fra Alpene, Pyreneene og Karpatene gradvis går over i åslendt landskap og store lave sletter, som er vidstrakte i øst. De nordlige delene av Europa består hovedsakelig av mer høyereliggende områder igjen, som starter vest på De britiske øyer og fortsetter langs fjellene og fjordene i Norge. Innimellom finner man flere platåer og elvedaler, som bryter med den grove topografiske inndelingen nevnt over.

Geologi

Utdypende artikkel: Europas geologi

Europas geologi preges av fire prosesser. Inntil 1.700 millioner år siden dannet det seg stabile grunnfjell («skjold») som har lite geologisk aktivitet. Det dekker store deler av Nord-Europa men stikker bare opp til overflaten i Sverige, Finland og Nordvest-Russland, kjent som det baltiske skjold. Etter grunnfjellstiden var dagens Europa utenom Norden i mange perioder dekket av hav, og det ble avsatt sedimentære bergarter på havbunnen i form av sandstein og skifer. Disse myke, sedimentære lagene dekker store deler av lavlandet i Nord- og Sentral-Europa. For 400 millioner år siden ble en tredje hovedstruktur dannet, da kollisjon med Nord-Amerikas landplate skapte Den kaledonske fjellkjedefolding med oppbygging av nordøstgående foldefjell i Skottland og store deler av Norge. Den fjerde større landskapsdannelsen skjedde for omkring 320 millioner år siden, da Afrika-platen (Gondwanaland) støtte mot Europa fra sør og foldet opp noe lavere fjellområder, i dagens Spania, sørlige Frankrike, sørlige Tyskland, vestre Tsjekkia, Belgia, Wales og sørlige Irland. Disse såkalte hyrceneiske fjellkjedene er høyest i sør nærmest kollisjonssonen, og gradvis lavere når man kommer lengre nord. Ardennene i Belia er de nordligste.

Elver

Volga nær Uljanovsk
Rhinen renner gjennom Basel i Sveits
Utdypende artikkel: Liste over elver i Europa

Viktige elver i Europa:

  1. Volga 3 690 km
  2. Donau 2 860 km
  3. Ural 2 428 km
  4. Dnepr 2 290 km
  5. Don 1 950 km
  6. Petsjora 1 809 km
  7. Kama 1 805 km
  8. Oka 1 500 km
  9. Belaja 1 430 km
  10. Dnestr 1 352 km
  11. Rhinen 1 320 km
  12. Elben 1 165 km
  13. Wisła 1 047 km
  14. Tajo 1 038 km
  15. Loire 1 012 km
  16. Ebro 960 km
  17. Sava, 933 km
  18. Seine, 776 km
  19. Po, 652 km

Innsjøer

Ladogasjøen i Russland
Utdypende artikkel: Europas innsjøer

Den største innsjøen er Ladoga i Russland, den nest største er Onega i Russland og den tredje største Vänern i Sverige.

Store øyer

Utdypende artikkel: Europas øyer

Europa har et stort antall øyer og øygrupper i alle de omkransende hav.

Legg likevel merke til at:

  • Verdens største øy, Grønland administreres fra Danmark, men tilregnes det amerikanske kontinentet.
  • Kypros har kulturelle knytninger til Europa, men tilregnes Asia.
  • Kanariøyene administreres fra Spania, men tilregnes det Afrikanske kontinentet.

Sletter og lavland

Fjellkjeder

Kaukasusfjellene
Utdypende artikkel: Europas fjellkjeder

Noen av de store fjellkjedene i Europa er:

Fjell

Mont Blanc

Hva som er Europas høyeste fjell, avhenger om Kaukasus regnes som en del av Europa.

Europas høyeste fjell, inklusive Kaukasus:

  1. Elbrus (5642 m), Russland, Kaukasus
  2. Dych-Tau (5203 m), Russland, Kaukasus
  3. Rustaveli (5201 m), Georgia, Kaukasus

Europas høyeste fjell, eksklusive Kaukasus:

  1. Mont Blanc / Monte Bianco (4808 m; med iskappe), grensen Frankrike–Italia, Alpene
  2. Dufourspitze (4634 m; Monte Rosa-massivet), grensen Sveits–Italia, Alpene
  3. Dom (4545 m), Sveits, Alpene

Temperatur og nedbør

Utdypende artikkel: Europas klima

De høye fjellområdene i Europa har lavere temperatur og mer nedbør enn de lavereliggende områdene. Europa har mindre nedbør i øst enn i sentrale og vestlige deler av Europa. Temperaturforskjellen mellom sommer og vinter øker gradvis fra kystområdene i vest til det sørøstlige innlandet i Europa. Irland har en temperaturforskjell på omtrent 15 grader mellom vinter og sommer, mens områdene nord for Kaspihavet har temperaturforskjeller på 70 grader.

Land uten kyst

Engstligental i Sveits

Øystater

Islands tilknytning til Europa er mer politisk enn geografisk betinget

Land som ligger både i Europa og Asia

Byer

Byer med mer enn fem millioner innbyggere (i storbyområdet):

Land der hovedstaden har samme navn som landet

Luxembourg er hovedstaden i Luxembourg

Land der hovedstaden ikke er den største byen

Liste over land etter antall land de grenser til

Se også

Referanser

  1. ^ «geografi». Store norske leksikon (på norsk). 26. november 2024. Besøkt 13. desember 2024. 
  2. ^ Bryhni, Inge (26. november 2024). «kontinentalsokkel». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 13. desember 2024. 
  3. ^ «geograf». Store norske leksikon (på norsk). 25. november 2024. Besøkt 13. desember 2024. 
  4. ^ «geograf». Store norske leksikon (på norsk). 25. november 2024. Besøkt 13. desember 2024. 
Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9