|
Erwin «Cannonball» Baker
Erwin George «Cannonball» Baker (født 12. mars 1882, død 10. mai 1960) var en amerikansk motorsykkel- og racerbil-sjåfør i første halvdel av det 20. århundre. Baker begynte sin offentlige karriere som vaudeville-utøver, men gikk over til race etter å ha vunnet en dirt-track motorsykkel-race i Crawfordsville, Indiana i 1904. Baker var også kjent for sine rekordsettende punkt-til-punkt, der han ble betalt for å promotere produkter for forskjellige motorsykkel- og bilprodusenter. Alt i alt gjennomførte han143 cross-country motorsykkelløp på til sammen 890 000 km. I 1908 kjøpte Baker en Indian motorsykkel og begynte å delta i og vinne lokale løp. Hans mest berømte seier kom i 1909 i første løp som noen gang ble holdt på nybygde Indianapolis Motor Speedway. Baker kjørte også i 1922 i Indianapolis 500 og kom på 11.-plass. Han ble senere den første sjefen for NASCAR. Baker ble innlemmet i American Motorcyclist Associations Hall of Fame i 1998. LivBaker ble født i Dearborn County, Indiana, i mars 1882. I januar 1912 forlot han Indianapolis på en to-girs Indian motorsykkel og dekket over 14 000 km i tre måneder. Han reiste gjennom Florida, ned til Cuba og Jamaica, og deretter til Panama.[4][5] Han tok en dampbåt opp til San Diego, hvor han oppholdt seg en tid og deltok i flere utholdenhetskonkurranser, både i California og Arizona. Det var under denne tiden at Baker bestemte seg for at han ville forsøke å bryte den rekordsettende transkontinentale turen. I 1914 fikk han kallenavnet «Cannonball» fra en New York-avisjournalist som sammenlignet ham med toget Cannonball fra Illinois Central, berømt av Casey Jones.[6] RekorderBaker satte 143 rekorder fra 1910-tallet gjennom 1930-tallet. Hans første ble satt i 1914, da han kjørte fra kyst til kyst på en Indian motorsykkel på 11 dager. Han var normalt leid til å sponse produsenter på vilkår: «ingen rekord, ingen penger». I 1915 kjørte Baker fra Los Angeles til New York på 11 dager, 7 timer 15 minutter i en Stutz Bearcat, og året etter kjørte han en Cadillac 8 roadster fra Los Angeles til Times Square på 7 dager, 11 timer og 52 minutter mens han var ledsaget av en Indianapolis avisreporter. I 1924 gjennomførte han sin første midtvinters transkontinentale tur i en vanlig Gardner sedan på en tid av 4 dager, 14 timer og 15 minutter. Han ble så imponert over bilen at han kjøpte en senere.[7] I 1926 kjørte han en full-lastet to-tonns lastebil fra New York til San Francisco, satte en rekord på 5 dager, 17 timer og 30 minutter, og i 1928 slo han det 20th. Century Train fra New York til Chicago. Også i 1928 deltok han i Mount Washington Hillclimb Auto Race, og satte en rekord på 14 timer, 49 minutter og 6 sekunder. Her kjørte han en Franklin.[8] Hans er best husket for et løp i 1933 mellom New York og Los Angeles i en Graham-Paige modell 57 Blue Streak 8, da han satte en rekord på 53,5 timer som stod i nesten 40 år. Denne prestasjonen inspirerte senere Cannonball Baker Sea-To-Shining-Sea Memorial Trophy-Dash, bedre kjent som «Cannonball Run» som i seg selv har inspirert til minst fem filmer og TV-serier. I 1941 kjørte han en ny Crosley Covered Wagon over hele landet i en problemfri 10 488 km tur for å bevise økonomi og pålitelighet av Crosley-biler. Andre turer og nesten-rekorder på transkontinentale turer ble gjort i Ford Model T, Chrysler Imperials, Marmons, Falcon-Knights og Columbia Tigers, blant andre. DødBaker døde av hjerteinfarkt i Community Hospital, Indianapolis, Indiana den 10. mai 1960, 78 år gammel. Han er gravlagt på Crown Hill Cemetery i Indianapolis.[9] Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
