|
Ermanno Olmi
Ermanno Olmi (født 24. juli 1931 i Bergamo i Lombardia i Italia, død 5. mai 2018 i Asiago) var en italiensk filmregissør. I 1978 fikk han Gullpalmen i filmfestivalen i Cannes for filmen Treskotreet. Liv og virkeBakgrunnOlmi vokste opp i et dypt katolsk hjem i Bergamo.[trenger referanse] Familien flyttet til Milano da han var tre år gammel. Hans far døde i andre verdenskrig. I Milano begynte han på utdannelse for å bli skuespiller, men kom istedet til å regissere. Det begynte med regissering av korte dokumentarfilmer for selskapet Edisonvolta på 16mm-film om kraftverk, der han arbeidet for å finansiere sin utdannelse.[trenger referanse] KarriereI 1959 kom hans første langfilm, Il tempo si è fermato, som utspiller seg ved et vannkraftverk og er rotfestet i Olmis landlige bakgrunn. Hans andre langfilm, Il posto («Jobben») fra 1961, fikk David di Donatello-pris for beste regi og ble et internasjonalt gjennombrudd.[trenger referanse] Den handler om en ung mann som begynner å arbeide for et stort selskap og skildrer hvordan dette påvirker ham. Den ble fulgt av den likeledes fremgangsrike I fidanzati («De forlovede») fra 1963, som gav vitne om Olmis sans for hverdagslige detaljer.[9] Selv om Olmi selv betraktet sine arbeider som et motsvar til den italienske nyrealisme, passer hans filmer like fullt inn i dette kunstneriske konsept.[trenger referanse] I filmene opptrer, som i mange av nyrealismens filmer, ikke-skuespillere på originalskueplasser. Filmene har lange og langsomme opptak og kommenterer de lavere klassers sosiale realiteter, selv om nyrealistene er heller tilbakeholdende med å la filmene ytre noen desidert politiske oppfatninger.[trenger referanse] Olmis vegring mot å karikere sine rollefigurer eller behandle dem nedlatende, hans åpenbare sympatiske tilnærming til skikkelsene og deres omverden, gjør det vanskelig å sette ham i bås.[trenger referanse] E venne un uomo (som skildret pave Johannes XXIII) fra 1964 var hans første bevisst kommersielle verk. Olmi vant Gulløven i 1988 for Legenden om den hellige drukkenbolt (bygd på Joseph Roths verk av samme navn). I 1993 kom hans bibelfilm Genesi: La creazione e il diluvio. Tro mot sin stil gav han avkall på spesialeffekter og stjernespekket rollebesetning; vekten lå på innlevelsesstreke fortellerstrenger.[trenger referanse] Bare hovedrolleinnehaveren Omero Antonutti kom fra et moderne vestlig land, de andre skuespillerne var folk fra innspillingsstedet i Marokko; nomader med et levesett som kunne minne om oldtidens folks.[trenger referanse] Han ble senere hedret i 2008 av Filmfestivalen i Venezia med en «lifetime achievement»-pris.[10] Han døde den 5. mai 2018.[11] Filmografi i utvalg
Referanser
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
