Engelskbukta (Jan Mayen)
Engelskbukta er ei åpen, bred bukt mot Grønlandshavet på nordvestkysten av Sør-Jan på Jan Mayen som regnes fra Kapp Rudsen i sørvest og i underkant av åtte kilometer nordøstover til fjellet Kvalrossen. Bukta er delt i en nordøstlig del, Kvalrossbukta, og en sørvestlig del, Tømmerbukta, ved Nova midt i hovedbukta.[2] I 1618 ankom det 19 hvalfangstfartøyer fra Nederland til Jan Mayen og det kom opp et hovedkvarter i Kvalrossbukta med ti hytter.[3] KvalrossbuktaI motsetning til Tømmerbukta er Kvalrossbukta godt egnet som havn. Når vindforholdene gjør det vanskelig å komme inn i Båtvika i Rekvedbukta kan Kvalrossbukta benyttes.[4] Det er veiforbindelse fra Olonkinbyen til Rekvedsletta ved Kvalrossen på nordøstsiden av bukta. Lokaliteter ved KvalrossbuktaHvalrossmuseet, som var lokalisert i en tidligere vakthytte fra andre verdenskrig, og Hollendarhaugen, med flere nederlandske graver, er to registrerte kulturminner på nordsiden av Kvalrossbukta.[5] I tillegg ligger det rester av tre nederlandske hus på Rekvedsletta (70°58′12″N 8°40′52″V).[2] HvalrossmuseetHvalrossmuseet er et tidligere museum på nordsiden av Kvalrossbukta som ble offisielt åpnet den 20. august 1964. Museet lå i ei hytte som ble bygd i 1942 som en tysk vaktstasjon med materialer som delvis ble tatt fra Haugenhytta som lå noe lengre nord. I årene 1949 til 1955 ble hytta brukt av Norsk Polarinstitutt.[6] Ved tomteutgravninger i området gjorde personell fra LORAN-stasjonen blant annet funn av to kanoner, en dregg, harpunspisser, lanser og spekkniver som ble tatt vare på i vakthytta som fikk navnet Hvalrossmuseet.[5] I 1969 ble samlingen flyttet til Olonkinbyen.[6] HollendarhaugenHollendarhaugen er en omtrent 16 meter høy haug på Rekvedsletta hvor det ble satt opp et to meter høyt kors i 1931 av Thor Iversen med inskripsjonene «Hollenderhaugen», «Her hviler tapre hollandske menn.», «Reist 18-VIII 1931 av fiskerikonsulent Thor Iversen, Norge», «S/S Sotra» og «S/S Veiding 1931».[6][7] Iversen foretok en utgravning av haugen og fant fire enkeltgraver og fire andre graver med minst to skjeletter i hver. Knoklene ble begravd på nytt i nye graver.[6] At stedet var en gravhaug ble dokumentert i august 1930 da mannskap fra «Sotra» oppdaget at det stakk ut bordender og en skjelettdel. Uten anledning til å undersøke nærmere fikk haugen navnet Hollenderhaugen da det ble antatt at gravene blant annet tilhørte syv nederlendere som døde av skjørbuk vinteren 1634.[6][7][note 1] Om lag 30 meter fra toppen av Hollendarhaugen står et lite kors av ukjent opprinnelse. Referanser
Noter
Eksterne lenker
|