Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Einar Kringlen

Einar Kringlen
Født6. juni 1931[1]Rediger på Wikidata (93 år)
Høyanger[2]
BeskjeftigelsePsykiater, professor Rediger på Wikidata
Akademisk gradDr.med. (1967) (utdannet ved: Universitetet i Oslo)
Utdannet vedUniversitetet i Bergen (–1958)
Universitetet i Oslo (–1967)
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
UtmerkelserRidder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1998)[2]
FagfeltSchizofreni, bipolar lidelse, epidemiologi, tvillingstudier

Einar Kringlen (født 1931) er en norsk psykiater og forsker som har forsket på arv-miljø i forhold til schizofreni og bipolare lidelser. Han har utgitt flere bøker innen sitt fagområde. Han var ansatt som professor i psykiatri, både ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo.

Kringlen ble cand.med. i 1958 og spesialist i psykiatri i 1964. I 1967 tok han en doktorgrad om psykoser hos tvillinger. Avhandlingen hadde tittelen Heredity and environment in the functional psychoses. Under arbeidet ble alle tvillinger født i Norge mellom 1901 og 1930 (ca. 25 000 tvillingpar) jevnført med sentralregisteret for psykoser. Arbeidet omfattet funksjonelle psykoser (schizofreni, manisk-depressiv psykose, reaktive psykoser). Han kunne da vise at det var en større overvekt av schizofreni hos den annen tvilling hvis tvillingene var eneggede enn hvis de var toeggede, men forskjellen var mindre enn tidligere forskning hadde vist.[3]

Han hadde stillingen som dosent og overlege ved Psykiatrisk klinikk, Haukeland sykehus, 1968–1971. Professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen 1970–1971. Dosent ved Universitetet i Oslo 1972–1975. Administrerende overlege ved Psykiatrisk klinikk, Vinderen, Oslo, 1976–1977. Professor i medisinske atferdsfag ved Universitetet i Oslo 1977–1983 og professor og adm.overlege ved Psykiatrisk klinikk, Vinderen, 1984–1991.[4]

Kringlen er en internasjonalt kjent forsker. Han har utført omfattende tvillingstudier samt epidemiologiske undersøkelser av utbredelsen av psykiske lidelser i befolkningen. I den senere tid har han blant annet blitt kjent for utspillet om at krisepsykologi ikke hjelper og at krisepsykologer sjelden klarer å hjelpe mennesker ved hjelp av rutinemessige debrifinger.[5] Han har også vært aktiv i debattene om samfunns- og helseforhold i Norge.

Kringlen har vært formann i Norsk Psykiatrisk Forening, leder av Norske leger mot atomvåpen og både formann og initiativtaker til opprettelse av Rådet for psykisk helse.[6] Han er medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Det Norske Videnskaps-Akademi.[7] Han var norsk redaktør av Nordisk Psykiatrisk Tidsskrift (1972–1979) og redaktør av Psychiatry and Social Science (1981–1982).

Han har hatt stor innflytelse på norske legers kunnskaper og ferdigheter i psykiatri gjennom sin lærebok Psykiatri fra 1972, som har kommet i flere reviderte utgaver. Andre og mer populærvitenskapelig bøker er Individ og psykiatri, Syke mennesker og medisinsk behandling, Medisin og samfunn, Den kliniske samtalen og Psykiatriens samtidshistorie.

I 1998 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Familie

Han er sønn av rektor Andreas Kringlen (1897–1992) og lærer Enbjørg Lotsberg (1906–1962). Han ble gift i 1957 med lærer Gerd Birthe Knutsen (født 1934).[3]

Referanser

  1. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 2. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Allkunne, www.allkunne.no, besøkt 1. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Retterstøl, Nils (25. februar 2020). «Einar Kringlen». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 19. juli 2021. 
  4. ^ «Einar Kringlen – Institutt for klinisk medisin». www.med.uio.no (på norsk). Besøkt 5. juli 2022. 
  5. ^ «Krisepsykologi hjelper ikke» «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 13. desember 2006. , artikkel fra nettstedet forskning.no
  6. ^ 90 års omtale i Aftenposten 6. juni 2021
  7. ^ Retterstøl, Nils (28. september 2014). «Einar Kringlen». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 25. januar 2019. 
Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9