|
Eiler Hagerup d.e.
Eiler Hagerup d.e. (født 9. juni 1684 på Kvernes, døde 15. april 1743 i Trondhjem) var en norsk teolog. Han var biskop i Nidaros bispedømme 1731–1743.[2] Liv og virkeBakgrunnForeldrene var Hans Hansen Hagerup og Ellen. Moren var datter av Eiler Schøller, rådmann i Trondheim. Fornavnet har også blitt skrevet Eyler. Faren var sogneprest i Kvernes fra 1681, et kall han overtok broren som døde.[3] Etter å ha vært elev ved Trondhjem katedralskole, startet han i 1702 ved Københavns Universitet og fikk en cand.theol. i 1704. Tilbake i Trondhjem var han hører i 4. lektie i 1706 og slutten av Anders Borchs rektorperiode som endte da skolen brant ned under bybrannen i 1708. PrestEilert Hagerup ble da i 1709 kapellan (hjelpeprest) i heimbygda Kvernes, og ble med i «Sjustjerna», en pietistisk brorkrets som i 1714 forfattet en bekymringsmelding bønneskrift, klagemål over Zions Saar til Frederik IV av Danmark og Norge (1671–1730). Hagerup måtte til København for å forklare seg, og det hele endte med at han fikk jobb som sogneprest i Kalundborg uten å ha søkt (der var tjueen søkere til jobben). Fra 1727 er han tilbake som lektor i teologi ved Trondhjem katedralskole etter avdøde Thomas von Westen (1682–1727), som han også etterfulgte som sjef for finnemisjonen. Eiler måtte også overta som stiftsprost etter avdøde Giert Bonsach (1653–1728). BiskopPå toppen av dette ble han i 1731 utnevnt til biskop i Nidaros bispedømme etter Peder Krog (1654–1731). Eilers etterfølger i lektoratet ble Hans Skanke som hadde vært rektor i noen få år. I biskoptiden fikk Eiler Hagerup fikk kranglet seg til 2 000 riksdaler fra Christian VI av Danmark og Norge (1699–1746) som gikk til å pusse opp et tredvetall forfalne kirker i Nord-Norge. Hagerup kom ellers i klammeri med katedralskolens rektor Benjamin Dass (1706–1775), blant annet etter å i 1735 ha sikret den knapt konfirmerte sønnen Hans Hagerup (1717–1781) stillingen som viserektor til Dass. Hagerup var også kjent for å strengt gjennomføre planlagte visitaser, sånn som i 1740 da han gjennomførte, tross budet om at sønnene Amund (født 1725) og Richard (født 1726) var omkommet ved Helsingør på tur til studiene i København.[4] Han rakk akkurat en teologisk doktorgrad i 1742 før han døde, mer som takk for innsatsen som biskop enn for vitenskapelig arbeide. Han døde i 1743 og ble begravet i Schletters krypt under Nidarosdomen.[trenger referanse] Familie
Foreldre var sogneprest Hans Hansen Hagerup (ca. 1645–1697) og Ellen Eilersdatter Schøller (1657–1689). Hagerups søster Gunhild Susanna var gift Peder Strøm prest i Borgund, de var foreldre til Hans Strøm.[5] Eiler Hagerup d.y. (sønn av Eiler Kongel og fetter av Hagerups kone) ble 12 år gammel tatt inn i biskop Hagerups husstand og det nære forholdet til bispefamilien gjorde at han tok Hagerup som etternavn.[6] Treliste
Colbjørnsen og Hans H. Falbe var dommere i Højesteret samtidig. Ingeborg Catherine Hagerups stesønn Knut Holtermann var også høyesterettsdommer i København. Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
.jpg)
