no Eero Mäntyranta

Eero Mäntyranta

Født		20. nov. 1937^[1]^[2] Pello
Død		30. des. 2013^[2]^[3]^[4] (76 år) Uleåborg
Beskjeftigelse		Langrennsløper
Nasjonalitet		Finland
Utmerkelser		Holmenkollmedaljen (1964)
Sport		Langrenn
Høyde		170 centimeter
Eero Mäntyranta på Commons

Eero Antero Mäntyranta (født 20. november 1937 i Pello, død 30. desember 2013^[5] i Uleåborg) var en finsk langrennsløper. Med sju olympiske medaljer og deltakelse i fire vinter-OL var han en av de mestvinnende langrennsløperne Finland har fostret.

I Pello er det et eget museum som omhandler Eero Mäntyranta. I 1964 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.

Meritter

OL

Squaw Valley 1960: gull på stafetten
Innsbruck 1964: gull på 15 km og 30 km, sølv på stafetten
Grenoble 1968: sølv på 15 km, bronse på 30 km og stafetten

Han deltok i sitt fjerde OL i Sapporo 1972, uten å nå opp på resultatlistene.

VM

Zakopane 1962: gull på 30 km og sølv på stafetten
Oslo 1966: gull på 30 km, sølv på stafetten og bronse på 50 km

Han gikk til topps på 15 km i Holmenkollen i årene 1962, 1964 og 1968.

«Gendoping»

Mäntyranta hadde en naturlig genetisk tilstand som økte antallet røde blodceller (Polycythemia). Dette gjorde at Mäntyranta hadde en helt unik evne til å transportere oksygen til musklene, noe som ga en enorm fordel i utholdenhetskapasitet. Tilstanden ble påvist gjennom en DNA-studie av over 200 av Mäntyrants familiemedlemmer.

I 1972 ble Mäntyranta likevel den første finne som testet positivt for doping. Han innrømmet senere å ha tatt hormonbehandling, dette var ikke ulovlig på denne tiden.

Se også

Liste over mestvinnende vinterolympiere

Referanser

^ Biografiskt lexikon för Finland, «Eero Mäntyranta», Biografisk leksikon for Finland ID (urn.fi) 4418-1416928957024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Eero Mantyranta, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Eero-Mantyranta, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ yle.fi^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.rds.ca^{[Hentet fra Wikidata]}
^ http://www.dagbladet.no/2013/12/30/sport/langrenn/ski/31052653/

Eksterne lenker

(de) Eero Mäntyranta – Munzinger Sportsarchiv
(en) Eero Mäntyranta – Olympics.com
(en) Eero Mäntyranta – Olympic.org
(en) Eero Mäntyranta – Olympedia
(en) Eero Mäntyranta – FIS (langrenn)
«Eero Mäntyranta». Biografiskt lexikon för Finland (på svensk). Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland. 2008–2011. URN:NBN:fi:sls-4418-1416928957024.

Forrige mottaker: Alevtina Koltsjina, Pavel Koltsjin, Astrid Sandvik & Torbjørn Yggeseth	Holmenkollmedaljen Sammen med Veikko Kankkonen, Halvor Næs & Georg Thoma (1964)	Neste mottaker: Bengt Eriksson, Arne Larsen, & Arto Tiainen

v d r Olympiske mestere på 15 km langrenn
1956: Hallgeir Brenden 1960: Håkon Brusveen 1964: Eero Mäntyranta 1968: Harald Grønningen 1972: Sven‑Åke Lundbäck 1976: Nikolaj Bazjukov 1980: Thomas Wassberg 1984: Gunde Svan 1988: Mikhail Devjatjarov 2002: Andrus Veerpalu 2006: Andrus Veerpalu 2010: Dario Cologna 2014: Dario Cologna 2018: Dario Cologna 2022: Iivo Niskanen

Olympiske mestere på 30 km langrenn

Olympiske mestere på 4 × 10 km langrenn

1936: Finland – Sulo Nurmela, Klaes Karppinen, Matti Lähde og Kalle Jalkanen
1948: Sverige – Nils Östensson, Nils Täpp, Gunnar Eriksson og Martin Lundström
1952: Finland – Heikki Hasu, Paavo Lonkila, Urpo Korhonen og Tapio Mäkelä
1956: Sovjetunionen – Fjodor Terentjev, Pavel Koltsjin, Nikolaj Anikin og Vladimir Kuzin
1960: Finland – Toimi Alatalo, Eero Mäntyranta, Väinö Huhtala og Veikko Hakulinen
1964: Sverige – Karl-Åke Asph, Sixten Jernberg, Janne Stefansson og Assar Rönnlund
1968: Norge – Odd Martinsen, Pål Tyldum, Harald Grønningen og Ole Ellefsæter
1972: Sovjetunionen – Vladimir Voronkov, Jurij Skobov, Fjodor Simasjov og Vjatsjeslav Vedenin
1976: Finland – Matti Pitkänen, Juha Mieto, Pertti Teurajärvi og Arto Koivisto
1980: Sovjetunionen – Vasilij Rotsjev, Nikolaj Bazjukov, Jevgenij Beljajev og Nikolaj Zimjatov
1984; Sverige – Thomas Wassberg, Benny Kohlberg, Jan Ottosson, Gunde Svan
1988: Sverige – Jan Ottosson, Thomas Wassberg, Gunde Svan og Torgny Mogren
1992: Norge – Terje Langli, Vegard Ulvang, Kristen Skjeldal og Bjørn Dæhlie
1994: Italia – Maurilio De Zolt, Marco Albarello, Giorgio Vanzetta og Silvio Fauner
1998: Norge – Sture Sivertsen, Erling Jevne, Bjørn Dæhlie og Thomas Alsgaard
2002: Norge – Anders Aukland, Frode Estil, Kristen Skjeldal og Thomas Alsgaard
2006: Italia – Fulvio Valbusa, Giorgio Di Centa, Pietro Piller Cottrer og Cristian Zorzi
2010: Sverige – Daniel Rickardsson, Johan Olsson, Anders Södergren og Marcus Hellner
2014: Sverige – Lars Nelson, Daniel Rickardsson, Johan Olsson og Marcus Hellner
2018: Norge – Didrik Tønseth, Martin Johnsrud Sundby, Simen Hegstad Krüger og Johannes Høsflot Klæbo
2022: ROC – Aleksej Tsjervotkin, Aleksandr Bolsjunov, Denis Spitsov og Sergej Ustjugov

v d r Verdensmestere på 15 km langrenn, menn
1954: Veikko Hakulinen 1956: OL/VM: Hallgeir Brenden 1958: Veikko Hakulinen 1960: OL/VM: Håkon Brusveen 1962: Assar Rönnlund 1964: OL/VM: Eero Mäntyranta 1966: Gjermund Eggen 1968: OL/VM: Harald Grønningen 1970: Lars-Göran Åslund 1972: OL/VM: Sven-Åke Lundbäck 1974: Magne Myrmo 1976: OL/VM: Nikolaj Bazjukov 1978: Józef Łuszczek 1980: OL/VM: Thomas Wassberg 1982: Oddvar Brå 1985: Kari Härkönen 1987: Marco Albarello 1989 fristil: Gunde Svan 1989 klassisk: Harri Kirvesniemi 1991: Bjørn Dæhlie 2001: Per Elofsson 2003: Axel Teichmann 2005: Pietro Piller Cottrer 2007: Lars Berger 2009: Andrus Veerpalu 2011: Matti Heikkinen 2013: Petter Northug 2015: Johan Olsson 2017: Iivo Niskanen 2019: Martin Johnsrud Sundby 2021: Hans Christer Holund 2023: Simen Hegstad Krüger

v d r Verdensmestere på 30 km langrenn, menn
1926: Matti Raivio 1954: Vladimir Kuzin 1956: OL/VM: Veikko Hakulinen 1958: Kalevi Hämäläinen 1960: OL/VM: Sixten Jernberg 1962: Eero Mäntyranta 1964: OL/VM: Eero Mäntyranta 1966: Eero Mäntyranta 1968: OL/VM: Franco Nones 1970: Vjatsjeslav Vedenin 1972: OL/VM: Vjatsjeslav Vedenin 1974: Thomas Magnuson 1976: OL/VM: Sergej Saveljev 1978: Sergej Saveljev 1980: OL/VM: Nikolaj Zimjatov 1982: Thomas Eriksson 1985: Gunde Svan 1987: Thomas Wassberg 1989: Vladimir Smirnov 1991: Gunde Svan 1993: Bjørn Dæhlie 1995: Vladimir Smirnov 1997: Aleksej Prokurorov 1999: Mika Myllylä 2001: Andrus Veerpalu 2003: Thomas Alsgaard 2005: Vincent Vittoz 2007: Axel Teichmann 2009: Petter Northug 2011: Petter Northug 2013: Dario Cologna 2015: Maksim Vylegzjanin 2017: Sergej Ustjugov 2019: Sjur Røthe 2021: Aleksandr Bolsjunov 2023: Simen Hegstad Krüger

Oppslagsverk/autoritetsdata	Store norske leksikon · Uppslagsverket Finland · Biografiskt lexikon för Finland · Encyclopædia Britannica · Prabook · Encyclopædia Universalis · Nationalencyklopedin · Geni · ISNI · Munzinger (sport)

Agama	Bahasa	Biografi	Budaya	Ekonomi	Elektronika
Film	Filsafat	Geografi	Indonesia	Ilmu	Lingkungan
Masyarakat	Matematika	Militer	Mitologi	Musik	Olahraga
Pendidikan	Politik	Sastra	Sejarah	Seni	Teknologi

Eero Mäntyranta

Meritter

OL

VM

«Gendoping»

Se også

Referanser

Eksterne lenker

Portal di Ensiklopedia Dunia