|
Edward Solly
Edward Solly (født 25. april 1776 i London, død 2. desember 1844 i London) var en engelsk forretningsmann og kunstsamler. Han var en yngre bror av trelasthandleren Isaac Solly, og hans familie eide det ledende firma innen den britisk–baltiske trelasthandelen tidlig på 1800-tallet, med hovedkontor i City of London. Firmaet fikk enorme kontrakter på leveranser av baltisk tømmer under Napoleonskrigene, som skulle omgå Napoleons blokade av Storbritannia. Edward Solly bodde en periode i Stockholm, og fra 1813 bodde han i Berlin som representant for familiefirmaet, hvor han hadde overoppsyn med selskapets store kontrakter. Tidlig på 1800-tallet bygget Solly opp sin tids fremste samling av italiensk trecento- og quattrocentokunst, og eide også en rekke sentrale verk fra tidlig nederlandsk maleri.[3] I 1821 solgte han kunstsamlingen på 3000 malerier til den prøyssiske kongen etter forhandlinger gjennomført av Benjamin Wegner, en nær samarbeidspartner av Solly-firmaet. 677 av maleriene dannet grunnstammen i det nye Gemäldegalerie i Berlin. I 1821 ble Solly kjent med at Blaafarveværket i Norge var til salgs, og ønsket å sende Wegner som sin representant for å gjennomføre kjøpet. Solly fikk imidlertid økonomiske problemer, og måtte avlyse planene. Wegner kjøpte i stedet verket på vegne av bankieren W.C. Benecke. Solly flyttet i 1821 tilbake til London, der han bygget opp en ny kunstsamling. Hans vennskap med den daværende britiske sendemannen til Berlin Charles William Stewart førte til at han var til stede under Folkeslaget ved Leipzig i oktober 1813, og Solly gjennomførte en farefull ferd gjennom et krigsherjet Europa for å levere de første nyhetene om Napoleons nederlag i slaget til utenriksministeren Robert Stewart.[4] Han gav senere et sverd med inskripsjonen «From Edward Solly To Thomas Noel Harris, In Commemoration Of Their Fellowship At The Memorable Battle Of Leipzig Of The 18th And 19th Of October 1813» til Thomas Noel Harris.[5] Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||
.JPG)
