|
Edward Higgins
Edward Higgins (født 26. november 1864, død 14. desember 1947) var den tredje generalen i Frelsesarmeen (1929–1934). Hans foreldre var blant Frelsesarmeens pionerer i England. Han reiste til offisersskolen fra Reading Korps (UK) i 1882. Som offiser betjente han flere av Frelsesarmeens korps i Storbritannia. Han var sjefssekretær (USA) og britisk kommandør (1911–1919) før han ble stabssjef, en stilling som innebar at han var Frelsesarmeens nestkommanderende. Denne stillingen hadde han i perioden 1919–1929, før han ble valgt til Frelsesarmeens øverste leder. Det som gikk forut for dette valget er ikke helt uten dramatikk, noe som røpes av tittelen på en av biografiene om Higgins: Storm-piloten.[2] Frelsesarmeen hadde nemlig ikke lagt noen føringer for valg av general. Grunnleggeren, William Booth, hadde utnevnt sin sønn, Bramwell Booth, som sin etterfølger. Det er mye som tyder på at Bramwell Booth også hadde tenkt å utnevne ett av sine egne barn som ny general. Mot slutten av sitt liv ble Bramwell Booth syk og ute av stand til å lede en verdensomspennende organisasjon. I denne situasjonen tok Edward Higgins styringen og kalte sammen alle kommandører til det som skulle bli Frelsesarmeens høye råd. Det høye råd besluttet at det, som Frelsesarmeens øverste organ, gjennom en demokratisk prosess skulle velge Frelsesarmeens øverste leder – generalen. Etter en intens debatt vedtok rådet å pensjonere Bramwell Booth, og Edward Higgins ble valgt som hans etterfølger. Han ble dermed Frelsesarmeens første ”valgte” leder. Edward Higgings besøkte Norge flere ganger, både som stabssjef og general. UtmerkelserHiggins var kommandør av Order of the British Empire.[trenger referanse] Bibliografi
Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
