|
Edmond Albius
Edmond Albius (1829–1880) var en slave og gartner fra Réunion. Han regnes som den kommersielle vaniljens oppfinner. I en alder av 12 år utviklet han en teknikk for rask og lønnsom pollinering av vaniljeorkideer. Albius' teknikk revolusjonerte dyrkingen av vanilje og gjorde det mulig å dyrke vanilje utenfor plantens naturlige habitat.[1][2] BakgrunnForeldrene til Edmond Albius var begge slaver fra det Afrikanske kontinentet, men moren døde da Edmond var liten og faren hadde han aldri møtt. Da moren døde, ble lille Albus solgt videre til Ferreol Bellier-Beaumont. Beaumont var en anerkjent og respektert botaniker, og siden Albus var for liten til hardt slavearbeid, ble det til at han fulgte sin herre rundt omkring og hjalp til med smått og stort. Da franskmennene koloniserte øya i Indiahavet i 1642, hadde de også med seg planter fra hele verden. Det gjaldt for eksempel orkidéplanten Vanilla planifolia som opprinnelig kom fra Mexico. Problemet for franskmennene var at denne planten nesten aldri formerer seg, dvs at den nesten aldri blir pollinert naturlig. Noen typer bier og kolibrier fra Mellom-Amerika hadde spesialisert seg på planten, men bøndene på Réunion hadde ingen av disse artene med seg. Av økonomiske årsaker ville det bety mye for bøndene på øya, om de klarte å kommersialisere den søte belgfrukten. Vaniljepollinering ble derfor et populært samtaleemne, og alle var klar over at den som først kunne knekke orkidéens kode, ville bli svært berømt. Albins metodeDet Albin gjorde var å skyve et langt gresstrå inn i orkidéen til han traff pollenstengelen, og med en knekk med pekefinger og tommel gjennomførte han pollineringen.[1] En botaniker Jean-Michel-Claude Richard prøvde å overbevise andre om oppdagelsen var hans. Men Beaumont og tilhengerne hans jobbet hardt for å motbevise disse usanne påstandene. Etter noen startvansker førte Albius' enkle, men geniale metode til at øya Réunion i Det indiske hav ble verdens største eksportør av vanilje. Selv om Albius ble stående i historien som oppdageren av håndpollinering, fikk han selv ikke ta del i den økonomiske velferden som vokste på øya. På tross av velstående venner, døde Albius i august 1880, som en fattig mann.[1] Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||
