|
Distortioneffekter Distortioneffekter (egentlig forvrengingseffekter) er innen musikk er en måte å forandre lyd på. Den benyttes typisk i forbindelse med elektriske gitarer i form av en effektpedal som er koblet til en gitarforsterker,[1] eller som en innebygget funksjon i forsterkeren.[2] Bruken av effekten begynte da man oppdaget at rørforsterkere går overdrive (komme i høy intensitet) når rørene ble overbelastet. Overdrive i sin rene form uten effektpedaler benyttes stadig flittig i kombinasjonen mellom hammondorgel og Leslie-høytalere. Sistnevnte er en spesielt konstruert forsterker/høyttaler som benyttes for å frambringe spesielle lydeffekter ved å utnytte dopplereffekten. Denne sounden ble utviklet og perfeksjonert av Jon Lord fra rockbandet Deep Purple.[3] I musikksjangere som rock, heavy rock og metal brukes disse lydeffektene ofte. Forvrenging av lyd i negativ forstand, eksempelvis ved komprimering av lydfiler som MP3 er noe annet.[4] Overdrive / distortionEn overdrivepedal klipper eller overstyrer og/eller komprimerer dynamikken i et lydsignal. Effekten legger til sustain (varighet), harmonier, og overtoner som gitaren ikke ville ha uten disse hjelpemidlene. Den mest brukte typen pedaler legger til sustain og en varmere, rundere klang, mens de mer ekstreme legger til mange overtoner som ikke eksisterer i den egentlige tonen, og gjør at man får en mye mer kompleks og dissonerende tone, som lyder skarpere for øret. En annen måte å oppnå distortionlyd er å gi en rørforsterker et mye sterkere signal (gain) enn den klarer å behandle. Og man oppnår da samme effekt. Det er denne metoden det menes når man bruker ordet «overdrive». Man varierer da graden av forvrenging (distortion) ved å justere innsignalet opp for å få mer forvrenging eller ned for å få mindre. Mange gitarister mener denne metoden gir en bedre og mer autentisk distortioneffekt. De fleste rørforsterkere til elektrisk gitar og bassgitar er tilrettelagt for dette. FuzzEn fuzzboks lager også en forvrengt versjon av lydsignalet, men i motsetning til andre distortionpedaler, øker den og klipper signalet tilstrekkelig. Dermed gjøres en vanlig sinusbølge om til en bølgeform som er mye nærmere en firkantbølge. Lyden av dette gir en klassisk fuzztone, som er litt røff i kantene. Den blir ennå mer forvrengt enn lyden i en vanlig forvrenging eller overdriveboks. Fuzzlyden har vanligvis også en lavere mellomtone enn andre forvrengte eller endrete lyder. Referanser
|
