|
Diakritisk tegn
Diakritiske tegn er spesielle merker eller grafiske tegn som er plassert over eller under en bokstav. På norsk brukes flere diakritiske tegn, blant andre to aksenttegn: Akutt aksent er blant annet tegnet over bokstaven E i ordet «idé» og grav aksent er tegnet over bl.a. bokstaven O i ordet «òg» (nynorsk for «også»). Et annet diakritisk tegn som brukes på norsk er cirkumfleks som er tegnet over bokstaven O i ordet «fôr». Bokstaver med diakritiske tegn regnes i norsk ikke som egne bokstaver. Når de sorteres regnes en bokstav med diakritiske tegn likt med bokstaven uten diakritiske tegn. I andre språk enn norsk, derimot, kan bokstaver med diakritiske tegn regnes som egne bokstaver. Ringen over bokstaven a, å, som i ordet «får» regnes ikke som et diakritisk tegn. Opprinnelsen til ringen er at man skrev en liten a over en vanlig a, og historisk regnes dette som en ligatur. På svensk regnes bokstavene Ä og Ö som egne bokstaver som sidestilles med de norske bokstavene Æ og Ø. I motsetning bruker tysk bokstavene Ä, Ö og Ü med «tødler» (over stor eller liten bokstav) som ikke behandles eller sorteres som separate bokstaver, selv om de har egne navn (basert på vokallyden de representerer). Opprinnelsen til «tødlene» over Ä, Ö og Ü er en liten gotisk e som ble skrevet over bokstavene. På tysk brukes noen ganger en liten e etter vokalen som substitutt hvis spesialtegnene ikke er (lett) tilgjengelige på tastatur. Hele fenomenet (at en A kan bli til en Ä, f.eks. «Hand» blir i flertall «Hände», eventuelt «Haende») heter på tysk Umlaut (norsk: omlyd) som har blitt til det engelske ordet for (eller navnet på) selve tødlene. I norsk folkeregister er ikke alle typer diakritiske tegn over bokstaver tillatt. Blant annet kan dette gjøre det utfordrende for personer av utenlandsk opprinnelse å registrere seg som statsborger i Norge. De eneste bokstavene med diakritiske tegn som er tillatt i Norge er Ä, Á, É, È, Ô, Ö og Ü.[1] Se ogsåReferanser
Eksterne lenker
|
