|
Devotio modernaDevotio moderna var en religiøs kristelig bevegelse innen den katolske kirke i senmiddelalderen. Den kan betraktes både som en kristelig reform- og bevegelse, og som en bevegelse som fremmet kristen mystikk. Den blomstret i et Europa der humanismen begynte å gjøre seg gjeldende, og kan sies å inngå som en del av den humanistiske orientering: Ved studium av kristendommens eldste tekster skulle man muliggjøre et inderligere forhold til Gud. Devotio moderna ville at den kristne skulle utvikle en mer personlig holdning til troen. Bevegelsens opprinnelse er knyttet til Geert Groote (1340–1384) fra Deventer. Fra hans virke utsprang i første omgang Brødrene av det felles liv. Brødrene av det felles liv gikk i sin forkynnelse inn for en fornyelse av det prestelige liv og kamp mot geistlig korrupsjon og forfall, og en renselse av den folkelige fromhet som i mangt var påvirket av overdrivelser og overtro. En kvinnelig gren, Søstrene av det felles liv, oppstod også raskt. Både brødrene og søstrene dannet kommuniteter der de delte bord og eiendom, men uten å avlegge klosterløfter. Deres praktiske hovedoppgaver var å ta seg av studenter og å bedre alminnelige folks levekår. Etter Grootes død ble Florens Radewijns' bevegelsens sentrale skikkelse. Han grunnla Windesheimerkorherrene, en gruppering innen Augustinerkorherrenes fellesskap. Disse korherrenes konvent lå i Windesheim, ca. to kilometer sør for Zwolle. Det ble innviet av biskopen av Utrecht den 17. oktober 1387 og ble meget sterkt og innflytelsesrikt under prioren Johann Vos av Heusden (1391–1424). I Zwolle tilkom et nytt fellesskap på Agnietenberg. Det viktigste verk som utgikk fra Devotio moderna er Imitatio Christi av Thomas a Kempis (1370–1451). Han var kommet til kapittelskolen for Brødrene av det felles liv i Deventer allerede som 13-åring, og der kommet under positiv innflytelse fra Florens Radewijns. Imitatio Christi bla raskt, og forble i århundrer, den aller mest utbredte og leste skrift i den katolske verden, etter Bibelen. Boken var også populær blant protestantene. Devotio moderna hadde særlig stor utbredelse på 1300-tallet og 1400-tallet i det nederlandske og nederrhinsk-westfalske området. Også Erasmus av Rotterdam var tiltrukket av denne bevegelsen. Devotio moderna utgjorde også en ingrediens i det kulturelle og religiøse klima hvori lutherdommen og kalvinismen vokste frem. Bevegelsens innflytelse vedvarte også en tid etter den protestantiske reformen, og var dermed også med på å legge grunnlaget for den katolske reformen. Den eksisterte videre i de katolske områder i Nederlandene (som for eksempel i Flandern) og Nordtyskland, og gjorde seg også gjeldende i England. Eksterne lenker |
