Deutschvölkische Freiheitspartei

Deutschvölkische Freiheitspartei («det tyskfolkelige frihetspartiet», DVFP) var et høyreradikalt tysk politisk parti, dannet 16. desember 1922 og oppløst 1933.

Partiet oppsto som avspaltning av Deutschnationale Volkspartei (DNVP).^[3] Deutschvölkische Freiheitspartei var et etnisk basert nasjonalistisk parti. Albrecht von Graefe var leder fra 1922 til 1928, og etter ham overtok Reinhold Wulle til partiet ble oppløst i 1933. I 1923 hadde partiet omkring 50 000 medlemmer. Etter parlamentsvalget i 1924 fikk partiet 6,5 % av stemmene og 32 medlemmer av riksdagen. Blant de valgte parlamentsmedlemmene var Erich Ludendorff, Wilhelm Frick, Ernst Röhm og Gottfried Feder.

I den såkalte völkisch-tekningen sto begreper som ættetenking, etnisk renhet og rasehygiene sentralt, og sammenhengen mellom ætt og jord, i betydningen at de naturgitte forutsetningene de ulike folkegruppene har levd under i århundrer har påvirket disse og gitt dem ulike karakteregenskaper. Historien som en evig strid mellom etniske grupper og denne kampen måtte vinnes om ikke egen folkegruppe skulle gå til grunne. De så jøder, frimurere, katolikker og kommunister som krefter som ødela germanerne og bekjempet derfor disse.

Partiet avviste Weimarrepublikken og krevet øyeblikkelig handling for å knuse kommunismen i Sovjetunionen. Det hadde sin basis i jordeiermiljøer i det protestantiske i Nord- og Øst-Tyskland og innen det prøyssiske offiserskorpset.

Partiets viktigste organ var Das Deutsche Tagblatt, fra 1928 kalt Deutsche Nachrichten.

• Völkisch-bevegelsen