Det pavelige Bibelinstitutt
Det pavelige Bibelinstitutt (latin: Pontificium Institutum Biblicum, også kalt Biblicum) i Roma er en universitetsinstitusjon under Den hellige stol. Instituttet ble allerede påtenkt av pave Leo XIII i 1902, men ble faktisk ikke grunnlagt før i 1909 av hans etterfølger, pave Pius X, den 7. mai det året. BeskrivelseInstituttets formål var å være et senter for «grunnleggende forskning i Den hellige skrift for mest effektivt å fremme bibelsk lære, og alle relaterte saker, i den katolske kirkes ånd». Instituttet spilte også en rolle i pave Pius Xs kamp mot de såkalte modernistene da det skulle være et bolverk mot altfor historiserende bibeltolkninger som ble stadig mer populære i disse dager, spesielt i protestantiske kretser. Instituttet forberedte først studentene til eksamen ved Den pavelige bibelkommisjon, men i 1916 ga pave Benedikt XV instituttet rett til å tildele grader selv. Fra 1927 har instituttet hatt et studie- og forskningshus i Jerusalem hvor studentene etterfølgende kan studere Den hellige skrift nær kilden. I 1928 mottok Jerusalem-avdelingen mumien av Iret-hor-iru som en gave fra jesuittene i Alexandria.[1] Fra 19. mai 2024 er Bibelinstituttet og Det pavelige orientalske institutt offisielt under paraplyen til Det pavelige universitet Gregoriana.[2][3] Et bibliotek ble etablert sammen med instituttet og regnes som en integrert del av instituttet. Den første samlingen ble opprettet fra dubletter og duplikater av Vatikanbiblioteket. Så ble det systematisk utviklet. I dag er det verdsatt av forskere fra hele verden. Biblioteket spesialiserer seg på bibelske og orientalske studier: bibelsk eksegese og relaterte vitenskaper (semittisk og gresk filologi), historie om kristen og jødisk eksegese, arkeologi i det gamle nære østen. RektorerAlle Det pavelige Bibelinstitutt har vært jesuitter.
Kjente alumnerKardinaler, biskoperBlant de mange prominente alumner fra Biblicum er de følgende blitt elevert til biskoper og/eller kardinaler:
Andre - prester, søstre, lekfolk
Litteratur
Referanser
Eksterne lenkerArtikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
|