Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Det første slaget om Changsha

Slaget om Changsha
Konflikt: Andre kinesisk-japanske krig

Changsha ble så godt som rasert etter flere måneder med krig på grunn av japanernes angrep og kinesernes brent jords taktikk.
Dato13. september - 8. oktober 1939
StedChangsha og nærliggende områder, Kina
28°12'0"N 112°58'12"Ø
ResultatKinesisk seier
Stridende parter
Taiwans flagg Republikken KinaDen japanske hærs krigsflagg Japan
Kommandanter og ledere
Taiwans flagg Chen Cheng
Taiwans flagg Xue Yue
Japans flagg Okamura Yasuji
Styrker
~180 000 soldater i 5 armégrupper, 1 armé og 7 korps~90 000 soldater i fem divisjoner, et større antall skip og mer enn 100 motorbåter
Andre kinesisk-japanske krig 1937-1945
Marco Polo-broenBeijing-TianjinShanghaiTaiyuanPingxingguanXinkouNanjingmassakrenXuzhou (Tai'erzhuang) – WuhanNanchang - Suizao - 1. Changsha - Sør-Guangxi - Zaoyi - De hundre regimenter - Sør-Henan - Shanggao - Sør-Shanxi - 2. Changsha - 3. Changsha - Yunnan-Burma - Zhejiang-Jiangxi - Vest-Hubei - Changde - Ichigo - Vest-Hunan - Mandsjuria
Se også: Den kinesiske borgerkrig

Slaget om Changsha (kinesisk: 第一次长沙战役; 17. september6. oktober 1939) var Japans første forsøk på å ta byen Changsha, Hunans hovedstad, under den andre kinesisk-japanske krig.

Bakgrunn og strategi

Etter to år hadde den kinesisk-japanske krigen løst seg slik at ingen av partene klarte å beseire den andre. Tidlig i september 1939 dro general Nishio Toshizō fra Japans ekspedisjonsstyrke i Kina og generalløytnant Itagaki Seishirō ut for å ta provinshovedstaden Changsha. Japanernes 101. og 106. divisjon var utplassert på vestbredden av Gan-elva i Jiangxi, mens 3., 5., 13., og 33. divisjon marsjerte sørover fra det sørlige Hubei til det nordlige Hunan.

To av japanernes viktigste motivasjonsfaktorer var at en ikkeangrepspakt mellom Japans allierte Tyskland og Japans fiende Sovjetunionen ble underskrevet, og japanernes nederlag ved Khalkhin Gol. Et større angrep mot kineserne ville derfor gjenopprette japanernes moral.[1]

Til slutt ble det klart at japanernes styrke på omtrent 100 000 kom til å samles i Changsha. Den kinesiske strategien var å møte fiendens styrke i Nord-Jiangxi og deretter omringe den på veien sørover.

Slagets gang

Japanerne angrep 17. september, da deres styrker i det nordlige Jiangxi rykket vestover mot Hunan. Riktignok strakte japanernes seg så langt vestover at de kineserne gikk til motangrep mot dem fra nord og sør, slik at de måtte trekke seg tilbake østover.

19. september fortsatte japanerne med å angripe kineserne langs Sinchiang-elva. Japanerne brukte giftgass på kinesiske stillinger, selv om Genève-protokollen forbød det. 23. september drev japanerne kineserne bort fra Sinchiang-området, og 6. og 13. divisjon krysset elva dekket av artilleri, og fortsatte sør langs Miluo Jiang.

De harde kampene fortsatte etter den 23., og kineserne trakk seg tilbake sørover for å avlede japanerne fra å støtte bataljonene som nådde fram øst og vest for knipetangsmanøveren. 29. september nådde japanerne utkanten av Changsha, men de var ikke i stand til å erobre byen fordi kineserne hadde kuttet forsyningslinjene deres. Innen 6. oktober var de japanske styrkene i Changsha desimert mens restene flyktet nordover.

Avslutning

Changsha var den første større byen som ikke falt for den japanske framrykkingen. Kommandanten, en krigsherre alliert med Chiang Kaishek, Xue Yue, ble beæret for hans seiere ved Changsha. At de ikke mistet byen betydde at kineserne kunne hindre japanerne fra å konsolidere deres territorier i Sør-Kina.

Referanser

  1. ^ Van De Ven, Hans J., War and Nationalism in China, 1925–1945, s. 237.
Autoritetsdata
Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9