|
Det europeiske politiske samarbeidDet europeiske politiske samarbeid (EPS) var et samarbeidssystem mellom medlemsstatene i EU. EPS eksisterte fra 1972 til 1992, og dreide seg om ikke-økonomiske politikkfelter, fremfor alt utenrikspolitikken. Grunnsteinen for samarbeidet var den såkalte Davignon-rapporten fra 1970, skrevet av den belgiske politikeren Étienne Davignon. EPS ble avsluttet ved vedtakelsen av Maastricht-traktaten, og etterfulgt av Den felles sikkerhets- og utenrikspolitikk. Ved internasjonale kriser viste det seg at EPS, på norsk kalt Det europeiske politiske samarbeid,[1] hadde mangelfulle strukturer, og det manglet også felles utenrikspolitiske instrumenter. Ved en reform i 1981 ble det i London vedtatt en rutine for krisebehandling. Ved enhetsakten i 1987 fikk EPS et traktatrettslig grunnlag. I enhetsakten ble det slått fast at EUs politikk måtte skje innenfor rammen av EPS. Som følge av de store politiske endringene i 1980- og begynnelsen av 1990-årene måtte det politiske samarbeidet revurderes. Dette førte til Maastricht-avtalen og Den felles sikkerhets- og utenrikspolitikk.[2] Oversikt over EUs historie
Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
