Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

De vestlige Qinggravene

Paifang foran Tailingmausoleet
Tailingmausoleet

De vestlige Qinggravene (kinesisk: 清西陵; pinyin: Qing Xi líng) befinner seg ca. 140 km sørvest for Beijing i provinsen Hebei, i fylket Yi. De er en nekropolis med fire keiserlige mausoleer der 78 fyrstelige personer er gravlagt. Her er fire av Qing-dynastiets keisere, deres keiserinner, keiserlige konkubiner, prinser og prinsesser, og en rekke andre.

Historie

Byggingen av anlegget begynte under Yongzheng-keiseren som brøt med gammel skikk ved at han nektet å bli begravet i De østlige Qinggravene. Noen har spekulert – uten å ha beviser å vise til – at Yongzheng var kommet til makt illegitimt etter å ha sjaltet ut sine brødre, og at motivet for gravfeltskiftet var at han ikke ønsket å ligge nær sin far Kangxi-keiseren. Senere bestemte også hans sønn Qianlong-keiseren at han skulle begraves i de østlige gravene, og at man så skulle alternere mellom det østlige og det vestlige anlegget. Slik ble det, skjønt ikke alltid helt konsekvent.

Den første graven, Tailing, ble ferdig i 1737, to år etter Yongzhengkeiserens tid.

Den siste keiserlige begravelse var i 1998, da asken etter Aisin Gioro Henry Puyi, den siste av keiserne, ble flyttet til et kommersielt gravfelt her. Det var hans femte hustru, Li Shuxian, som hadde bedt om at dette ble gjort. Imidlertid ble hennes eget testamentariske ønske om å bli gravlagt i samme grav innfridd.

De viktigste gravanleggene

De fire keisermausoleene er:

Tailing for Yongzheng-keiseren (1678-1735, den 3. Qing-keiser)

Changling for Jiaqing-keiseren (1760-1820, den 5. keiser)

Muling for Daoguang-keiseren (1782-1850, den 6. keiser)

Chongling for Guangxu-keiseren (1871-1908, den 9. keiser)

Turisme

De vestlige Qing-gravene får ikke like stor turistoppmerksomhet som Minggravene. Changling- og Chonglingmausoleet er åpnet for offentligheten.

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9