|
De stående steiner ved Stenness
 De stående steiner ved Stenness danner et imponerende neolittisk monument på øya Mainland i Orknøyene i Skottland. De står på en forhøyning på sørsiden av elven som går sammen i sørenden av innsjøen Loch of Stenness (opprinnelig Steinnesvatn) og innsjøen Loch of Harray (opprinnelig Heraðvatn). Navnet, uttalt på engelsk som «stane-is», er avledet fra norrønt og betyr steinnes, et nes av stein. Elven er nå brulagt, men ble tidligere krysset ved overgang av steiner. Ring of Brodgar ligger omtrent 1,2 km unna mot nordvest, over elven og i nærheten av enden av landtangen som dannes mellom de to innsjøene. Maeshowe (eller Maes Howe) er en stor jordblandetgravrøys (cairn) som ligger omtrent 1,2 km øst for De stående steiner ved Stenness. Flere andre neolittiske monumenter ligger også i nærheten, noe som antydner at dette området hadde en bestemt betydning i slutten av steinalderen. Maeshowe, Ring of Brodgar og Skara Brae ble tatt opp på UNESCOs verdensarvliste i 1999 under felles navn Heart of Neolithic. BeskrivelseSteinene er relativt tynne plater, anslagsvis 30 cm tykke. Fire er opp til 5 meter høye og var opprinnelig deler av en elliptisk formet steinsirkel bestående av 12 steiner, omtrent 32 meter i diameter, som sto på en forhøyet plattform som er 44 meter i diameter, omgitt av en grøft. Grøften er skåret inn inntil to meter ned i fjellet og den er 7 meter bred, omgitt av en jordvoll med en enkelt inngang på nordsiden. Inngangen går i retning av en neolittisk bosetning som har blitt utgravd nede ved innsjøen. Vaktsteinene (The Watch Stones) står på utsiden av sirkelen mot nordvest, og er 5,6 meter høye. Andre og mindre steiner omfatter en kvadratisk steinsetting i sentrum av sirkelplattformen hvor det er blitt funnet brente bein, trekull og keramikk. Det er også funnet beinrester fra dyr i grøften eller vollgraven. Keramikk og steingjenstander viser en forbindelse med Skara Brae og Maeshowe, og anlegget er antatt datert til rundt 3000 f.Kr. Tradisjoner Så sent som på 1700-tallet skal stedet ha blitt assosiert med tradisjoner og ritualer, da knyttet til norrøne guder. De stående steiner ved Stenness ble besøkt av Walter Scott i 1811. Oldtidshistorikere dokumenterte steinene og nedtegnet lokale tradisjoner og trosforestillinger om dem. En stein var kjent som «Odins stein» og var gjennomhullet av et sirkelformet hull i den nedre del av steinen. Dette ble benyttet av lokale kjærlighetspar som inngikk pakt ved å holde hender gjennom hullet. Stedet ble også assosiert av andre seremonier og det ble antatt at stedet hadde særskilte og magiske krefter.[1] I desember 1814 besluttet viss kaptein W. Mackay, nyinnflyttet til Orknøyene og som eide dyrkbar mark i nærheten av steinene, å fjerne dem i henhold til grunnen at lokalbefolkningen passerte og forstyrret hans eiendom når de besøkte steinene. Uten hensyn til de historiske verdidene ved stedet begynte han i desember 1814 å knuse Odinsteinen, men dette førte til protester og han ble stoppet, skjønt ikke før etter at han hadde ødelagt en stein og veltet en annen. Den sistnevnte steinen ble reist opp på nytt i 1906 sammen med en til dels unøyaktig rekonstruksjon av sirkelens indre. Imidlertid har en del av steinene overlevd til fortsatt å skape en mektig atmosfære som gir et inntrykk av en fjern fortid.[2] Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||
