|
De burgundiske Nederlandene
De burgundiske Nederlandene er betegnelsen på Nederlandene i perioden 1384–1530 da hertugene av Burgund regjerte. Området omfattet også Luxembourg og nordlige deler av Frankrike. Huset BurgundDeler av områdene ble arvet av burgundiske hertuger, nedstammet fra det franske kongehuset Valois, i 1384 etter at Louis de Mâle, greve av Flandern døde. Arvingen hans, Margaret III av Flandern var gift med Philip II av Burgund (1342–1404), yngste sønn av Johan II av Frankrike og den første hertugen fra huset Valois som styrte Burgund. Sammen innledet de en periode med burgundisk styre over Nederlandene. De regjerte over grevskapene Flandern, Artois, Rethel, Burgund og Nevers. De burgundiske områdene ble utvidet med grevskapet Namur i 1421, hertugdømmene Brabant og Limburg i 1430, grevskapene Hainaut, Holland og Zeeland, hertugdømmet Luxembourg i 1441 og hertugdømmet Geldern i 1473. Valois-eraen varte til 1477, da den siste Valoishertugen Karl den modige døde på slagmarken uten en mannlig arving. Områdene som lå under hertugdømmet Burgund ble ført tilbake til den franske kronen og de nederlandske delene av hertugdømmet ble overført til huset Habsburg gjennom Maria av Burgund og hennes ektemann Maximilian I av Habsburg til deres sønn, Filip I av Burgund (se de sytten nederlandske provinsene). Eksterne lenker
|
