|
David Randall Pye
David Randall Pye (født 29. april 1886 i London, død 20. februar 1960) var en britisk ingeniør og universitetsmann. Pye utdannet seg til ingeniør ved Trinity College ved Universitetet i Cambridge. Han arbeidet deretter ved Universitetet i Oxford. Under første verdenskrig var han ved Winchester College, før han ble tilknyttet Royal Flying Corps. I 1919 vendte han tilbake til Universitetet i Oxford, men begynte i 1919 ved Trinity College i Cambridge.[3] Han arbeidet særlig med termodynamikk og forbrenningsmotorer, og samarbeidet mye med Harry Ricardo og Henry Thomas Tizard. I 1931 publiserte han første bind av verket The internal combustion engine; andre bind kom i 1934.[4] Pye ble i 1925 underdirektør i Directorate of Scientific Research i Air Ministry.[3] I 1937 ble han forskningsdirektør med ansvar for å utvikle nytt utstyr til Royal Air Force. Utvikling av flymotorer var en del av arbeidet, og jetmotor et av prosjektene Pye oppmuntret. Han var også involvert i arbeidet Barnes Wallis gjorde med den roterende bomben som ble benyttet i Operasjon Chastise.[4] I 1943 ble han provost ved University College London. Han administrerte et universitet krigshandlingene hadde påført stor skade og som befant seg spredt seks ulike steder i Storbritannia.[4] Etter krigens slutt fikk Pye ansvar for å samle og gjenoppbygge institusjonen. Han ble pensjonist i 1951.[4] Pye ble i 1937 utnevnt til følgesvenn (CB) av Order of the Bath. Samme år ble han ble innvalgt i Royal Society. I 1952 ble han utnevnt til Knight Bachelor.[4] Han ble derved adlet og fikk rett til å føre tittelen sir foran sitt navn. Pye ble også tildelt den norske utmerkelsen Haakon VIIs Frihetskors.[5] Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
