|
Dan O’Neill
Hugh Daniel O'Neill (født 1942) er en amerikansk undergrunnstegner, satiriker, skaper av serien Odd Bodkins og grunnlegger av kollektivet Air Pirates som havnet i en langvarig rettssak med Walt Disney. Odd BodkinsOdd Bodkins begynte i 1964 å gå som syndikalisert serie i avisen San Francisco Chronicle da O'Neill var 21 år gammel. Han var da den yngste tegneserietegner som var blitt ansatte av en nasjonalt seriesyndikat. Stripen besto av eventyrene til Hugh og Fred the Bird som blant annet besto av de diskuterte metafysikk og andre abstrakte emner. O'Neill hadde tre regler å forholde seg til: ikke religion, ikke politikk, og sex. Han klarte å holde sex utenfor. I løpet av stripens utvikling reflekterte den i økende grad O'Neills liv i 1960-tallets motkultur og hans kritikk av denne. Etter hvert som serien i økende grad ble politisk fryktet han at avisen, som eide seriens opphavsrettighet, ville gi ham sparken og ansette en ny tegner. Avisen hadde sagt ham opp et par ganger allerede, men ansatt ham på nytt grunnet protester fra leserne. O'Neill kom opp med en spesiell taktikk for å få kontroll over serien: han ville gi serien problemer med brudd på opphavsrettigheter med andre serier, noe han håpet vil få avisen til å overgi serien til ham i frykt for å bli saksøkt. Han innarbeidet 28 av tegneseriefigurene til Walt Disney inn i serien, blant annet Mikke Mus og Pluto. I november 1970 sparket avisen O'Neill for siste gang, men la også ned serien. I 1972, da O'Neill lå rettslige stridigheter med Walt Disney Company over tegneserieheftene Air Pirates Funnies, overførte San Francisco Chronicle rettighetene til Odd Bodkins til O'Neill. Air Pirates og rettssaken med Disney
O'Neill besluttet å bli en kakse av undergrunnstegneserier og samlet rundt seg andre unge tegnere til et kollektiv som han kalt for Air Pirates – «Luftpiratene»: Bobby London, Gary Hallgren, Shary Flenniken og Ted Richards. Det ble tegnet og utgitt to hefter av Air Pirates Funnies som inneholdt foruten egne seriefigurer, Richards' Dopin' Dan, en rekke parodier på Mikke Mus og andre figurer eid av Disney. Særlig O'Neills serie med en nær ikonisk rute hvor Mikke Mus går ned på knærne og skriker ut sin seksuelle frustrasjon har blitt berømt eller beryktet, og var samtidig det som var mest støtende for Disney. Utgivelsen førte til en berømt rettssak med Disney som trakk ut i flere år. O'Neill tok ledelsen i å bekjempe selskapet og fremmet den som en sak for ytringsfrihet i hans kampanje «Mouse Liberation Front» – «Musenes frigjøringsfront». Han og Richards var de siste av luftpiratene som kom til et forlik med Disney etter nær ti år med juridisk drakamp. O'Neill saksøkte senere Disney da selskapet utga deres spillefilm Hvem lurte Roger Rabbit? ved å hevde at Disney hadde stjålet hans figur, en doplanger av en kanin ved navn Roger og som hadde opptrådt på noen sider i et undergrunnshefte og ble gjenopptrykt i heftet The Tortoise and the Hare. Saksmålet ble til sist forkastet. Annet arbeidMidt i rettssaken med Disney reiste O'Neill til Irland og til Wounded Knee i Sør-Dakota hvor han gjorde den nyskapende tegneserien The Penny-Ante Republican, som var en serie på fire sider og som ble solgt for 1 cent. Det var journalistikk i tegneserieutgave og serien fortalte om O'Neills opplevelser med IRA og American Indian Movement. For dette arbeidet skal han ha fått den italienske tegneseriepris Yellow Kid i 1976. O'Neill tegnet senere serie i farger for National Lampoon som ikke varte lenge. Den handlet om eventyrene til den flaggmusbevingede Hamburger Snatcher. Isteden vendte han tilbake til San Francisco Chronicle med en ukentlig serie som ble kalt ganske enkelt O'Neill. Den gikk fra 1980 og fram til 1985. Det siste året av serien ble gjenopptrykket i Comics Revue. Personlig livO'Neill lever i Nevada City i California hvor han fortsetter med å tegne Odd Bodkins. Han ble innvalgt til styret i firmaet Original Sixteen to One Mine, Inc. som både er en gullgruve og et museum. Han har tittelen som"«direktør», og tegner blant annet serier for firmaets nettsider. Ifølge det samme nettstedets biografier over ledelsen opplyses det at O'Neill «vanligvis kan bli funnet i den lokale puben hvor han prater med andre opprørere, drikker øl og spiller banjo.» BibliografiSeriehefter
Samlinger
Referanser
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||
