Dag og Tid
Dag og Tid er en norsk ukeavis. Utgiverstedet er Oslo med adresse Pilestredet 8. Avisen kom med første prøvenummer i 1962, med den kjente NRK-profilen Arthur Klæbo som redaktør. Det skulle imidlertid gå seks år før avisa klarte å etablere stabil drift med ukentlige utgivelser. Det skjedde fra 1968. Dag og Tid hadde et oppsving i forbindelse med EF-striden og folkeavstemningen i 1972. I siste halvdel av 1970-årene kom avisa med to nummer i uka. I 1996 kom Dag og Tid med egne nettsider.[1] Dag og Tid politisk uavhengig, men med en klar motstrøms og målpolitisk profil. Den legger vekt på stoff om kultur og politikk, og gir plass for innlegg og artikler som dekker et bredt spekter av samfunnsoppfatninger. Eierskapet er fordelt på rundt 1200 aksjonærer. Kjente navn i Dag og Tid opp gjennom historia har blant annet vært Herbjørn Sørebø, Ivar Eskeland, Per Øyvind Heradstveit, Daniel Liseth, Olav Rytter, Jon Hustad,[2] og Agnes Ravatn. Avisen vant Fritt Ords pris i 2017. Redaktør Gjerdåker sa i takketalen at Dag og Tid ikke skal være redd for ta opp vanskelige tema. Han sa også at språket skal være dempet og saklig, og avisen ønsker ikke sammenblanding av reklame og redaksjonelt stoff.[3] Dag og Tid er blant de avisene som mottar mest i pressestøtte i forhold til opplagstallet for en ukeavis. Produksjonstilskuddet for 2018 var på 4,9468 millioner kroner med et opplag på 11720.[4][5] Bakgrunn
Initiativet til avisen kom fra enkeltpersoner i Bondeungdomslaget BUL, Noregs Mållag og Kringkastingsringen. De ønsket en ny riksdekkende avis på nynorsk (men ikke først og fremst om nynorsk som tema) for å styrke nynorskens stilling. I 1960-årene var avisene i Norge partiaviser og Dag og Tid ble et uavhengig alternativ. Det skulle være en fri ukeavis med autoritets- og samfunnskritikk. Arthur Klæbo var redaktør for et prøvenummer i 1962. Etter seks år ble det stabil drift med ukentlige utgivelser og ordnet økonomi. I 1970 ble spalten «Nei takk!» opprettet der debattinnlegg refusert av andre aviser, særlig Oslo-aviser, ble trykket.[1] Redaktører
OpplagBekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:[6]
Referanser
Eksterne lenker |