Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Dag og Tid

Dag og Tid
LandNorge
TypeUkesavis
FormatTabloid
Grunnlagt1962
Ansvarlig redaktør(er)Svein Gjerdåker
SpråkNynorsk
Opplag13 758 (netto 2022)
Hvorav papirandel 12 603
HovedkontorOslo
Nettstedwww.dagogtid.no
NasjonalbiblioteketDag og Tid på Nasjonalbiblioteket

Dag og Tid er en norsk ukeavis. Utgiverstedet er Oslo med adresse Pilestredet 8.

Avisen kom med første prøvenummer i 1962, med den kjente NRK-profilen Arthur Klæbo som redaktør. Det skulle imidlertid gå seks år før avisa klarte å etablere stabil drift med ukentlige utgivelser. Det skjedde fra 1968. Dag og Tid hadde et oppsving i forbindelse med EF-striden og folkeavstemningen i 1972. I siste halvdel av 1970-årene kom avisa med to nummer i uka. I 1996 kom Dag og Tid med egne nettsider.[1]

Dag og Tid politisk uavhengig, men med en klar motstrøms og målpolitisk profil. Den legger vekt på stoff om kultur og politikk, og gir plass for innlegg og artikler som dekker et bredt spekter av samfunnsoppfatninger. Eierskapet er fordelt på rundt 1200 aksjonærer.

Kjente navn i Dag og Tid opp gjennom historia har blant annet vært Herbjørn Sørebø, Ivar Eskeland, Per Øyvind Heradstveit, Daniel Liseth, Olav Rytter, Jon Hustad,[2] og Agnes Ravatn.

Avisen vant Fritt Ords pris i 2017. Redaktør Gjerdåker sa i takketalen at Dag og Tid ikke skal være redd for ta opp vanskelige tema. Han sa også at språket skal være dempet og saklig, og avisen ønsker ikke sammenblanding av reklame og redaksjonelt stoff.[3]

Dag og Tid er blant de avisene som mottar mest i pressestøtte i forhold til opplagstallet for en ukeavis. Produksjonstilskuddet for 2018 var på 4,9468 millioner kroner med et opplag på 11720.[4][5]

Bakgrunn

Bladet hever seg over det ideologiske myrlandskapet. Det har greid å beholde sin frie stil og uavhengige plattform i politikk og livssyn gjennom årene. Det gir seg i dag utslag i det noen kanskje vil kalle en sprikende profil. Og dette er utvilsomt meningen. Det er høyt under taket i Dag og Tid for både ansatte journalister og skribenter utenfra.

Grete Brochmann, tildeling av Fritt Ords pris 8. mai 2017[1]

Initiativet til avisen kom fra enkeltpersoner i Bondeungdomslaget BUL, Noregs Mållag og Kringkastingsringen. De ønsket en ny riksdekkende avis på nynorsk (men ikke først og fremst om nynorsk som tema) for å styrke nynorskens stilling. I 1960-årene var avisene i Norge partiaviser og Dag og Tid ble et uavhengig alternativ. Det skulle være en fri ukeavis med autoritets- og samfunnskritikk. Arthur Klæbo var redaktør for et prøvenummer i 1962. Etter seks år ble det stabil drift med ukentlige utgivelser og ordnet økonomi. I 1970 ble spalten «Nei takk!» opprettet der debattinnlegg refusert av andre aviser, særlig Oslo-aviser, ble trykket.[1]

Redaktører

Opplag

Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:[6]

  • 1993: 6 263
  • 1994: 5 886
  • 1995: 6 011
  • 1996: 6 375
  • 1997: 6 728
  • 1998: 6 766
  • 1999: 6 319
  • 2000: 6 318
  • 2001: 6 671
  • 2002: 6 519
  • 2003: 6 982
  • 2004: 7 029
  • 2005: 7 054
  • 2006: 7 206
  • 2007: 7 228
  • 2008: 7 233
  • 2009: 7 531
  • 2010: 8 338
  • 2011: 8 729
  • 2012: 9 132
  • 2013: 9 582
  • 2014: 10 778
  • 2015: 10 948
  • 2016: 11 211
  • 2017: 11 271
  • 2018: 11 720
  • 2019: 12 053
  • 2020: 12 904
  • 2021: 13 425
  • 2022: 13 758

Referanser

  1. ^ a b c Brochmann, Grete (12. mai 2017). «Fritt ords pris 2017. Tale ved Fritt Ords styreleder Grete Brochmann 8. mai 2017». Dag og Tid. s. 14. 
  2. ^ Norsk presses historie 1660-2010, Bind 4, side 72. Universitetsforlaget 2010. ISBN 978-82-15-01604-7
  3. ^ Gjerdåker, Svein (12. mai 2017). «Takketalen». Dag og Tid. s. 16. «4. DEMP det konfliktskapande språket: sparka, vraka, slakta - slike ord bør ein sjå minst mogeleg av. Journalistikken har eit ansvar for å få fram nyansane i sakene han dekkjer. Folk rasar og går i strupen på kvarandre heile tida - ifølgje media. 5. DEN NYE, UHELDIGE samanblandinga av reklame og redaksjonelt innhald er eit trugsmål mot truverdet til pressa. Å ta seg betalt for å laga journalistikk for annonsørane er ikkje i samsvar med ei truverdig presse. 6. TA OPP VANSKELEGE og kontroversielle tema på fritt grunnlag.» 
  4. ^ https://m24.no/aviser-mbl-opplag/splitter-nye-tall-her-er-opplaget-til-norske-aviser/194885
  5. ^ https://m24.no/klassekampen-medietilsynet-pressestotte/fem-aviser-far-til-sammen-164-millioner-i-pressestotte-og-stikker-av-med-over-halve-potten-sjekk-hele-lista-her/187314
  6. ^ Aviskatalogen, tall fra nettsidene til Mediebedriftenes Landsforening Arkivert 25. februar 2012 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9