|
Cuernavaca
Cuernavaca er hovedstad og største by i delstaten Morelos i Mexico, og befinner seg ca. 85 kilometer sør for og ca. 700 meter lavere enn hovedstaden Mexico by. Det milde klimaet, konstant rundt 27 grader, gjør at byen kalles for «den evige vårs by». Befolkningen ligger på ca. 980 000. På grunn av sitt gode klima, er byen hyppig besøkt av middelklassen i Mexico by, som gjerne drar hit på helgetur. Det er også en rekke språkskoler, de fleste med et nordamerikansk klientell. NavnetCuernavaca kommer fra nahuátl, det dominerende urfolkspråket i sentrale Mexico, Cuauhnahuac, som betyr «glenne i skogen». Spanjolene fant imidlertid navnet tungebrekkende, og forvansket det til Cuernavaca, som betyr «kuhorn». HistorieRundt 1220 utviklet urfolk, kalt Tlahuica («jordbrukere») av sine naboer, et rikt jordbruk i de fruktbare dalene rundt Cuernavaca. I 1379 ble de erobret av aztekerne, som tvang dem til å betale en årlig tributt bestående av 8000 antrekk klær, 16 000 ark barkpapir og 20 000 tønner mais. I Codice Mendocino, aztekernes oversikt over tributter, ble Cuernavaca representert med et symbol bestående av et tre med tre stammer. Dette er nå Cuernavacas byvåpen. Moctezuma I, aztekernes store konge, var resultatet av en union mellom aztekerkongen og den lokale høvdingens datter. Byen var også kjent for sine religiøse seremonier på pyramiden midt i byen, og gode astronomikunnskaper. I 1521 gjorde Tlahuica-folket sterk motstand mot de framrykkende spanjolene, men ble til sist erobret i april, og Hernán Cortés satte fyr på byen. Byen ble så gjenoppbygd som en spansk by, og steinene i pyramiden ble brukt til å bygge det befestede katedral-komplekset. I 1529 fikk Cortes sin belønning for erobringen i Mexico, nemlig enorme landområder og 23 000 livegne indianere. Han valgte da Cuernavaca som sin residens. Hans etterkommere dominerte byens liv i 300 år. På grunn av sitt behagelige klima ble Cuernavaca både i kolonitiden og senere et favorittsted for forfattere og rikfolk som oppholdssted. Verdt å se i Cuernavaca Cuernavacas sentrum i kolonistil har bevart mange gamle partier, og det kuperte terrenget gjør at gatene er bratte og svingete. Midt i ligger katedral-komplekset, bestående av katedralen fra 1520-tallet, en av de eldste kirkene i Mexico, samt en del andre kapeller og bygninger. Like ved, med fasade ut mot den monumentale plassen Plaza de Armas, ses Palacio de Cortés, erobrerens palass fra 1520-30-tallet, i en middelaldersk stil. Jardín Borda er en hage anlagt av sølvbaronen Juan Borda på 1700-tallet. Teopanzolco-pyramiden er omtrent 800 år gammel, og befinner seg også i bysentret. En rekke fine bygårder, museer og gallerier befinner seg også i bysentret. Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
