Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Cree (språk)

Cree
ᓀᐦᐃᔭᐍᐏᐣ Nēhiyawēwin
Brukt iCanada[1]
Antall brukereca 117 000
Lingvistisk
klassifikasjon
Algisk
Algonkinsk
Sentralalgonkinsk
Cree
SkriftsystemKanadisk stavelsesskrift og det latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt iNordvestterritorienes flagg Nordvestterritoriene (Canada)
Språkkoder
ISO 639-1cr
ISO 639-2cre
ISO 639-3cre – cree (generisk)

crjsørøstcree
crkslettecree
crlnordøstcree
crmmoosecree
cswmyrcree

cwdskogcree
Glottologcree1271

Wikipedia på cree
Cree på Wiktionary

Cree (ᓀᐦᐃᔭᐍᐏᐣ, Nēhiyawēwin; engelsk: Cree, fransk: Cri) er et algonkisk språk som snakkes av rundt 86 475 mennesker (per 2021)[2] av det kanadiske urfolket cree over hele Canada, fra Nordvestterritoriene til Alberta og Labrador,[3] noe som gjør det til det desidert mest utbredte minoritetsspråket i Canada.[2] Den eneste regionen der Cree har noen offisiell status er i Nordvestterritoriene, sammen med åtte andre aboriginske språk.[4] Der snakkes cree hovedsakelig i Fort Smith og Hay River.[5]

Endonymer er:

  • nêhiyawêwin ᓀᐦᐃᔭᐍᐏᐣ (Plains Cree, «slettecree»)
  • nīhithawīwin ᓃᐦᐃᖬᐑᐏᐣ (Woods Cree, «skogcree»)
  • nêhinawêwin ᓀᐦᐃᓇᐌᐎᐣ (Western Swampy Cree, «cree i vestlige myrskoger»)
  • ininîmowin ᐃᓂᓃᒧᐎᓐ (Eastern Swampy Cree, «cree i østlige myrskoger»)
  • ililîmowin ᐃᓕᓖᒧᐎᓐ (Moose Cree, «elgcree»)
  • iyiniu-Ayamiwin ᐄᓅ ᐊᔨᒨᓐ (Southern East Cree, sørøstlige cree»)
  • iyiyiu-Ayamiwin ᐄᔨᔫ ᐊᔨᒨᓐ (Northern East Cree, «nordøstlige cree»)
  • nehirâmowin (Atikamekw)
  • nehlueun (Vestlige Montagnais, Piyekwâkamî-dialekt)
  • ilnu-Aimûn (Vestlige Montagnais, Betsiamites-dialekt)
  • innu-Aimûn (Østlige Montagnais)

Opprinnelse og utbredelse

Den antatt historiske spredningen av creespråket

Cree antas å ha begynt som en dialekt fra ur-algonquiansk språk som ble snakket for mellom 2500 og 3000 år siden i det opprinnelige algonquianske hjemlandet, et ubestemt område som antas å være nær de store innsjøene. De som snakket det ur-creeiske språket antas å ha flyttet nordover, og delte seg ganske raskt i to forskjellige grupper på hver side av Jamesbukta. Den østlige gruppen begynte da å skille seg ut til adskilte dialekter, mens den vestlige gruppen sannsynligvis brøt ut i distinkte dialekter mye senere.[6] Etter dette punktet er det svært vanskelig å komme med sikre utsagn om hvordan ulike grupper oppsto og beveget seg rundt, ettersom det ikke finnes noen skriftlige verk på språkene å sammenligne, og beskrivelser av europeere er ikke systematiske; i tillegg har algonkinske folk en tradisjon for tospråklighet og til og med å ta i bruk et nytt språk fra naboer.[7]

Et tradisjonelt syn blant 1900-tallets antropologer og historikere av pelshandelen antyder at Western Woods Cree og Plains Cree (og derfor deres dialekter) ikke skilte seg fra andre cree-folk før 1670, da cree spredte seg ut fra deres tradisjonelle hjemlandet nær Jamesbukta på grunn av tilgang til europeiske skytevåpen. Derimot uttalte James Smith fra Museum of the American Indian (nå George Gustav Heye Center),[8] i 1987 at vekten av arkeologiske og språklige bevis plasserer creefolk så langt vest som Peace River-regionen i Alberta fra før europeisk kontakt.[9]

Referanser

  1. ^ «ScriptSource - Canada». Besøkt 21. august 2023. 
  2. ^ a b Government of Canada, (29. mars 2023): «Indigenous languages in Canada, 2021», Statistics Canada
  3. ^ «ducation, Culture, and Employment», Government of the Northwest Territories. Arkivert fra originalen 27. juli 2018.
  4. ^ «Northwest Territories Official Languages Act, 1988» (PDF) (som endret 1988, 1991–1992, 2003). Arkivert fra originalen 24. mars 2009
  5. ^ «2016–2017 annual report on official languages» (PDF). Government of the Northwest Territories.
  6. ^ Rhodes, Richard; Todd, Evelyn (1981): «Subarctic Algonquian Languages», Handbook of North American Indians: Subarctic, s. 60
  7. ^ Rhodes & Todd (1981), s. 60–61
  8. ^ George Gustav Heye Center, Americanindian.si.edu.
  9. ^ Smith, James G.E. (august 1987): «the Western Woods Cree: anthropological myth and historical reality», American Ethnologist. 14 (3): 434–448. doi:10.1525/ae.1987.14.3.02a00020.

Eksterne lenker

Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9