Christoph Scheurl

Christoph Scheurl
Født		11. nov. 1481[1] Nürnberg[1]
Død		14. juni 1542[1] (60 år) Nürnberg[1]
Beskjeftigelse		Politiker, jurist, universitetslærer, diplomat, kunsthistoriker
Utdannet ved		Universitetet i Bologna Universitetet i Heidelberg
Søsken		Albrecht Scheurl
Nasjonalitet		Tyskland
Christoph Scheurl på Commons

Christoph II Scheurl (født 11. november 1481 i Nürnberg i Tyskland, død 14. juni 1542 samme sted) var en jurist og humanist som spilte en birolle i reformasjonens historie. Han hadde først forståelse for Martin Luthers synspunkter, men tok senere avstand fra lutherdommen.

Christoph Scheurl var sønn av Christian (I) Scheurl (1457-1519), en kjøpmann som hadde flyttet fra Breslau til Nürnberg, og hans hustru Helena (født Tucher). Han fikk en grundig unservisning av en provatlærer i foreldrehjemmet, og etterpå som privatelev ved regnemester Leonhard Vogel fra Coburg.

Han ble bestemt for studier i rettsvitenskaper og dro i mars 1496 til Universitetet i Heidelberg. o år etter fortsatte han studiene ved Universitetet i Bologna. Der tok han preg av humanismen som han møtte. Studiene ble vanskeliggjort ved at faren i 1500 mistet en stor del av sin formue. Men ved hjelp fra slektninger på morssiden kunne han fortsette, Den 23. desember 1506 ble han promovert til doktor i kirkerett og verdslig rett.

Med støtte fra Johann von Staupitz fikk Scheurl kontakt med kurfyrst Friedrich III av Sachsen, som tidlig i 1507 satte ham til professor ved Universitetet i Wittenberg (Leucorea). Etter å ha ankommet byen den 8. april begynte han den 13. april 1507 med å forelese i kanonisk rett og Humanas Literas, og overtok tillike den 1. mai akademitets rektorat. Han gikk inn for å elevere høyskolens nivå, og foreslo nye statutter etter forbilde fra Universitetet i Bologna. Hans bestrebelser bar frukter, og tiltrakk flere humanistiske lærekrefter til Leucorea, og studenttilstrømningen tok også til.

Den 26. juli 1508 ble Christoph Scheurl utnevnt til saksisk råddsherre og bisitter ved den hertuglige saksiske rett i Leipzig og Altenburg. Selv om kurfyrst Friedrich III (kalt Fredrik den vise) gjerne ville ha beholdt ham i Wittenberg, fulgte Scheurl i desember 1511 et kall til Nürnberg, der han 5. april 1512 ble tatt i ed som rådskonsulent.

Som dette var han aktiv i diplomatiske oppdrag for Nürnberg-rådet. Slik reiste han i 1519 til Aragon, for å overbringe den nyvalgte kong Karl V byen Nürnbergs lykkønsker. I 1522 var han blant de sendemenn som forhandlet med erkehertug Ferdinand i Wien om tyrkerhjelpen. I 1523 var han atter ved det keiserlige hoff i forbinmdelse med Nürnbergs klake mot Reichsabschied.

Reformasjonshistorisk betydning fikk Scheurl både ved som formidling mellom Johannes Eck og Martin Luther, og ved spredingenen av Luthers 95 teser.

• Franz Fuchs: Scheurl (Schewrllius, Scheuerleyn), Christoph (II.) In: Franz Josef Worstbrock (Hrsg.): Deutscher Humanismus 1480–1520. Verfasserlexikon, Band. 2, De Gruyter, Berlin/Boston 2013, ISBN 978-3-11-033395-4, Sp. 840–877.
• Heinz Kathe: Die Wittenberger Philosophische Fakultät 1501–1817. Böhlau, Köln 2002, ISBN 3-412-04402-4
• Walter Friedensburg: Geschichte der Universität Wittenberg. Max Niemeyer, Halle (Saale) 1917
• Irene Dingel und Günther Wartenberg: Die Theologische Fakultät Wittenberg 1502 bis 1602. Leipzig 2002, ISBN 3-374-02019-4
• (de) Ernst Mummenhoff: «Scheurl, Christoph». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 31, Duncker & Humblot, Leipzig 1890, s. 145–154. (berichtigt)
• (de) Christoph A. Stumpf: «Scheurl, Christoph.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 22, Duncker & Humblot, Berlin 2005, ISBN 3-428-11203-2, s. 715 f. (digitalisering).
• Felix Streit: Christoph Scheurl, der Ratskonsulent von Nürnberg, und seine Stellung zur Reformation. Neupert, Plauen 1908