|
Charles Journet
Charles Journet (1891–1975) var en sveitsisk katolsk kardinal. Han var en ledende katolsk teolog. Han deltok på Annet Vatikankonsils siste sesjon. Han ble kreert til kardinal i 1965 av pave Paul VI. Liv og virkePrestCharles Journet studerte katolsk teologi og filosofi ved presteseminaret i Fribourg. Den 15. juli 1917 ble han presteviet, og ble deretter prest i bispedømmet Lausanne, Genève og Fribourg. Fra 1924 til 1965 underviste han i dogmanikk ved seminaret i Fribourg, som han ledet som rektor en tid.[7] Han grunnla det teologiske tidsskriftet Nova et Vetera, og opparbeidet seg med årene et rykte som en teolog i verdensklasse. Kardinal, titulærerkebiskopI 1965 utnevnte pave Paul VI ham til titulærerkebiskop av Furnos Minor og kreerte ham til kardinaldiakon med titulærdiakoniet Santa Maria in Portico. Han ble ordinert til biskop av François Charrière, biskop av bispedømmet Lausanne, Genève og Fribourg; medkonsekratorer var Franz von Streng (1884–1970), biskop av Basel og Lugano, og biskop Louis-Séverin Haller (1895–1987), abbed av Saint-Maurice. Charles Journet deltok på den siste sesjonen av Det andre Vatikankonsil. Til tross for denne korte deltakelse var Journet en ganske innflytelsesrik skikkelse ved konsilet. Han støttet opp om dokumentene Dignitatis humanae og Nostra aetate og støttet også kirkens tradisjonelle lære om skilsmisse.[8] Han støttet sw brasilianske sosialistenes leder Miguel Arraes, og protesterte da han ble fengslet av det brasilianske militære i 1960-årene.[9] Journet var nær venn av filosofen Jacques Maritain. Sammen med Maritain initierte han trosbekjennelsen til Guds folk, som ble presentert for pave Paul VI og publisert i 1968. Journet var et ledende medlem av kardinalkommisjonen som ble gitt i oppdrag av paven å lage et korrigerende tillegg til undervisningsarbeidet fra 1966 kjent som Den hollandske katekisme. I 1973 ble han utnevnt til kardinalprest pro hac vice, og beholdt sin titulærkirke. Han døde som resultat av å ha glidd på isen og falt. I et kort notat som han etterlot som et testamente, erklærte han sin kjærlighet til Kirken. Etter sin død ble han gravlagt i karteuserklosteret Valsainte. Hans saligkåringsprosess er under forberedelse. Verker
EpiskopalgenealogiHans episkopalgenealogi er:
Referanser
Eksterne lenker |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
.jpg)
