Charles Garnier

Charles Garnier
Født		Jean Louis Charles Garnier 6. nov. 1825[1][2][3][4] tidligere 12. arrondissement i Paris[5][6] Paris[7]
Død		3. aug. 1898[1][3][4][8] (72 år) 5. arrondissement[9][6] Paris[7]
Beskjeftigelse		Arkitekt, arkitekturteoretiker
Embete		President (Société des amis des monuments parisiens)
Utdannet ved		École nationale supérieure des Beaux-Arts (–1848) (studieretning: arkitektur)
Ektefelle		Louise Garnier (1858)
Barn		Christian Garnier
Nasjonalitet		Frankrike[10]
Gravlagt		Cimetière du Montparnasse
Medlem av		Académie des beaux-arts (1874–)
Utmerkelser		6 oppføringer Storoffiser av Æreslegionen (1896)[11] Prix de Rome (1848)[12] Royal Gold Medal (1886) Offiser av Æreslegionen (1875)[13] Kommandør av Æreslegionen (1889)[14] Ridder av Æreslegionen (1864)[14]
Signatur
Charles Garnier på Commons

Charles Garnier (født 6. november 1825 i Paris, død 3. august 1898 i Paris) var en fransk arkitekt.

Charles Garnier kom fra enkle kår. I Paris gikk han på tegneskole, og begynte i 1842 på arkitekturstudium ved École des Beaux-Arts.^[15] Deretter arbeidet han blant annet som tegner for en av samtidens mest kjente og innflytelsesrike franske arkitekter, Eugène Viollet-le-Duc.

I 1848 vant Garnier Prix de Rome og levde fra 1849 til 1854 i Roma. Dessuten reiste han runst i Hellas og Tyrkia.

I 1858 giftet han seg med Louise Bary (1836–1919); paret fikk to barn, Daniel (1862–1864) og Christian (1872–1898).

Tilbakevendt til Paris var han relartivt ukjent som arkitekt, og det var derfor en overraskelse da han i 1860 vant arkitektkonkurransen for nytt operahus. Han vant oppdraget foran mange mer kjente arkitekter, som til og med sin gamle læremester Viollet-le-Duc. Oppdraget var ett av århundrets største i Paris. Garniers fremste verk ble da også Paris' operahus (1861–74), om hvilket han skrev en monografi i to bind i 1881. Det ble et eksempel på det som ble kalt Stil Napoleon III.

Han tegnet også observatoriet i Nice^[16] sammen med Gustave Eiffel, kasinoet i Monte Carlo, dessuten Panorama Marigny (1880/1882^[17], etter 1894 Théâtre Marigny), Opéra de Monaco, og sin egen Villa Garnier i Bordighera i italieniserende stil.

Garnier har utført grundige klassiske studier og offentliggjort mange arbeider om gresk kunst. Han var en av de fremste representanter for 1800-tallets renessanse- og barokkinspirert arkitektur.^[18]

Han siste skrift var L'habitation humaine (1891, med A. Amman).^[16]

Garnier ligger begravd på Montparnassekirkegården i Paris.

• A Travers les Arts. Causeries et mélanges. Paris 1869 (Internet Archive)
• Le Théâtre, Paris 1871 (Internet Archive) (zum Bau und zur Nutzung von Theaterbauten)
• Histoire du Nouvelle Opéra de Paris. 2 bind, Paris 1881 (BNF)
• Temple de Jupiter Panhellénien à Egine (Restauration des monuments antiques par les architectes pensionnaires de l'Académie de France à Rome). Firmin-Didot, Paris 1884 (HEIDI)
• med Auguste Ammann: L’Habitation humaine. Hachette, Paris 1891

• Jean-Michel Leniaud: Charles Garnier. Éditions du patrimoine, Paris 2003, ISBN 2-85822-705-5.
• Massimiliano Savorra: Charles Garnier in Italia. Un viaggio attraverso le arti. 1848-1854. Il Poligrafo, Padova 2003, ISBN 88-7115-349-9.
• Bruno Girveau (utg.): Charles Garnier. Un architecte pour un empire exposition présentée à l’École Nationale Supérieure des Beaux-arts, Paris, du 26 octobre 2010 au 9 janvier 2011. Beaux-arts de Paris les Éditions, Paris 2010, ISBN 978-2-84056-342-6.

• (en) Charles Garnier – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (de) Verk av og om Charles Garnier i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
• d002090 hos Structurae