|
Carl Peter Lehmann
Carl Peter Lehmann (født 10. oktober 1794 i København, død 3. september 1876 i Sigtuna)[6] var en dansk-svensk maler som også virket i Norge. I sin ungdom skal Lehmann ha vært reisende akrobat. Anleggene hans for maling ble oppdaget da han malte dekorasjoner for troppen han tilhørte.[7] Han utførte miniatyrmalerier og gikk senere over til oljefarger. Navnet hans dukker opp i Sverige første gang i 1822, da han vant en pris for maleriet Ægir og Rån.[7] I 1817 kom Lehmann til Bergen sammen med familiens omreisende teater.[8]Han leverte inn søknad om borgerskap som malermester i byen. Det gikk en tid før dette var i orden, men i mars 1820 ble søknaden innvilget.[9] Etter Johan Georg Müllers død i 1822 overtok han stillingen han hadde hatt som teatermaler ved Det Dramatiske selskap og sakte gikk han over fra å ha vært malermester til å bli «kunstner».[9] Han drev i tillegg malerskole og blant elevene var Knud Baade og Joachim Frich.[8] Oppholdet i Bergen ble avsluttet i 1826 etter at I. C. Dahl hadde vært på besøk i byen og kommet med sterk kritikk av Lehmanns arbeider.[9][8] Lehmann slo seg senere ned i Stockholm, men foretok ofte reiser både i Sverige, Norge, Finland og Russland, inntil han på slutten av 1850-tallet bosatte seg i Sigtuna. I september 1842 kom han til Stavanger i anledning byens høstmarked og satte straks i gang med å male portretter. Ti dager etter ankomsten satte han inn en annonse i avisen hvor det sto:[9]
Dette var kun 3 år etter at teknikken var blitt introdusert av Louis Daguerre. Året etter fremviste han en daguerreotypmaskin i Logens store sal i Bergen og det var første gang bergenserne fikk se en slik.[10] Lehmann malte alt, også mytologiske temaer og norske landskap. Til sammen skal han ha utført rundt 4 800 portretter. Mange av disse ble utført ved hjelp av læregutter og svenner.[9] 136 bilder fra hans egen hånd ble solgt på auksjon i Stockholm 1877. Galleri
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker |
||||||||||||||||||||||||||||||||
